De første ordene på et fremmedspråk er selvfølgelig bekreftende: "Jeg vil ha dette, jeg vil ikke det." Men snart må vi vite "hvordan" eller "hvor" vi skal dra, "med hvem" og "hvor" vi skal spise, "hvor mye" og "hvem" betaler.
Heldigvis er kinesisk grammatikk enkel, og du trenger bare å kunne litt for å konstruere spørsmål. La oss se nærmere på dem.
Generelt spørsmål
Spørsmål med spørrende partikler
Generelle spørsmål er de som har et "ja" eller "nei" svar.
"Det er et bord?" "Liker du hunder?" "Har du spist lunsj?" - alle disse spørsmålene er konstruert på samme måte: ved å legge til partikkelen 吗 (ma) til slutten av den bekreftende setningen.
他爱中国。- Han elsker Kina
他爱中国吗？- Elsker han Kina?
Situasjonen er litt annerledes med partikkelen 呢 (ne). Det er oversatt med det russiske ordet "a" og betyr "Hva med...?" eller "Hvor er...?"
同学们都来了，老师呢？Alle elevene har kommet, men hva med lærerne?
Hvor er telefonen min? Jeg la den på bordet og den er borte!
Spørsmål med bekreftende-negativ form av predikatet
Dette er den andre måten å bygge på generelt spørsmål: vi gjentar predikatet, og plasserer partikkelen 不 i midten. Vær oppmerksom på at predikatet både kan være et verb (hva gjorde du?) og et adjektiv (hvilket?).
他要不要咖啡？- Vil han ha kaffe?
你妹妹漂亮不漂亮？-Er lillesøsteren din vakker?
Det er umulig å konstruere et spørsmål på denne måten hvis predikatet innledes med et adverb (veldig, ofte). I slike tilfeller stiller vi spørsmålet med 吗.
Alternativt spørsmål
Dette er et spørsmål der svaret bare kan være ett av de foreslåtte alternativene. (你要茶还是要咖啡? Vil du ha te eller kaffe?)
Slike spørsmål stilles ved å bruke 还是 (háishi, eller). Vanligvis gjentar vi verbet (på begge sider av 还是).
你一个人去 超市还是 跟朋友一起去 ？Vil du gå til supermarkedet alene, eller med en venn (vil du gå)?
Hvis spørsmålet blir stilt for å utfylle, trenger ikke verbet å gjentas:
你想吃米饭还是面条 ？Vil du ha nudler eller ris?
Selvfølgelig, hvis predikatet i en setning er verbet 是, blir det heller ikke gjentatt:
你是老师还是学生？Er du lærer eller student?
Spesielt spørsmål: spørsmåls ord.
Når vi vil vite et navn, spør vi "hvem?", når eieren - "hvem?", adressen - "hvor?". Vi er med andre ord ute etter litt informasjon.
Legg merke til hvordan disse er bygget spørrende setninger. Vi legger ikke alle spørsmålsordene på ett sted. Vi legger hver av dem der vi forventer å se svaret.
你去哪儿 ？-Hvor skal du?
我去学校. - Jeg skal på skolen.
Vær oppmerksom på at ordrekkefølgen i setningen ikke endres: subjekt - predikat - objekt.
Et mer komplisert eksempel:
你在谁那儿喝茶？-Hvem drikker du te av?
我在王老师那儿喝茶。- Jeg drikker te hos lærer Wang.
Ordrekkefølgen i setningen er også bevart, bare i stedet for "lærer Wang" i spørsmålet er det "hvem?"
Her er de viktigste spørsmålsordene:
- 谁 (shéi/shuí) hvem
这是谁？-Hvem er dette? - 谁的 (shéi de) hvis
这是谁的衬衫？- Hvem sin skjorte er dette? - 什么 (shénme) hva, hvilken
你学习什么？- Hva studerer du?
你学习什么语言？- Hvilket språk lærer du? - 哪 (nǎ) hvilken (av)
这儿有几个杯子，哪个是你的？ Det er flere glass her, hvilket er ditt? - 哪儿 (nǎr) hvor, hvor
你在哪儿学了中国功夫？Hvor studerte du kung fu?
夏天你打算去哪儿旅游？Hvor planlegger du å dra til sommeren? - 多少 (duōshao) hvor mange (mer enn 10)
一公斤苹果多少钱？Hvor mye koster et kilo epler? - 几 (jǐ) hvor mye (mindre enn 10)
你家有几口人？ Hvor mange mennesker er det i familien din? - 为什么 (wèishénme) hvorfor
你为什么不想去北京？Hvorfor vil du ikke til Beijing? - 怎么 (zěnme) hvordan, hvorfor (emosjonelt)
到火车站怎么走？Hvordan kommer man seg til stasjonen?
Hvorfor elsker du ham ikke? Han god mann! - 怎么样 (zěnmeyàng) hvordan, hva med...
你最近过得怎么样? Hvordan har du hatt det i det siste?
Husk at du ikke kan bruke både spørsmålsord og partikkelen 吗 i samme setning.
Disse tre måtene å stille et spørsmål på vil hjelpe deg med å lage og forstå 90 % av spørsmålene du vil støte på.
Bonus: dele spørsmål inn kinesisk.
Slike spørsmål settes etter komma på slutten av setningen.
1.…, 好吗？(行吗？)
Det brukes, som du kanskje gjetter, for å be om samtykke fra samtalepartneren.
La oss ta en svømmetur nå, ok?
2. …, 没有?
Dette alternativet brukes oftest i preteritum:
你做好了作业，没有?Har du gjort leksene dine?
你去过北京，没有？Har du vært i Beijing?
På det kinesiske språket skilles det ut stedsadverb som svarer på spørsmålet "hvor?" og hvor?".
Et stedsforhold som svarer på spørsmålet "hvor?" kalles også en statisk omstendighet av sted, og svarer på spørsmålet "hvor?" - dynamiske forhold på stedet.
Statiske omstendigheter av sted
1. Måter å uttrykke en statisk omstendighet av sted
A. Navn på sted (uttrykt som et substantiv)
香港 – Hong Kong
上海 – Shanghai
B. Adverb av sted
那儿 – DER
这边 – HER, HER
B. Adverb av sted og pronomen
他那儿 - han har det der
他这儿 – han har her
在你们那儿有没有图书馆？- Har du et bibliotek der?
D. En spesiell setning som tydeliggjør plasseringen av et objekt i rommet og er konstruert i henhold til følgende skjema:
在 (zài) + substantiv + postposisjon som spesifiserer plassering
Stillinger:
外 wài – utenfor, utenfor
内 nèi – inne
下xià – under
上 shàng – ovenfra
左 zuo3 – venstre
右 du – rett
前 qián – foran
后 hòu – bak, bak
De kan brukes enten separat eller sammen med suffiksene 边 bian og 面 mian
Følgende ord brukes ikke separat:
对面 – duìmian – motsatt
旁边 – pángbian – i nærheten
中间 – zhōngjian – i midten, blant
Så her er noen eksempler i henhold til skjemaet ovenfor:
在桌子下面 – under bordet
在桌子上面 – på bordet
Postposisjoner er vanligvis ikke plassert etter geografiske navn og steder, så vel som etter ord som angir sidene av horisonten:
北 – běi – Nord
南 – nán – Sør
西 – xī – Vest
东 – dōng – Øst
Plassering av det statiske adverbiale stedet i en setning
Plasseringen av det statiske adverbiale stedet i en setning på kinesisk avhenger av hvordan predikatet uttrykkes.
A) Hvis predikatet er uttrykt med verbet 在 zaì, er det adverbiale adverbialet alltid plassert etter dette verbet.
For eksempel:
我在小学学习 – Jeg går på barneskolen
Hvis et stedsadverb uttrykkes ved et pronomen eller et substantiv som betegner et animert objekt, plasseres vanligvis et stedsadverb eller et substantiv med betydningen av sted etter et slikt adverb.
我们的京剧票在王刚 – det kan du ikke si!
Det blir riktig:
我们的京剧票在王刚那儿 – Våre Beijing Opera-billetter fra Wang Gang
我们的京剧票在王刚家 – Våre billetter til Peking-operaen i Wang Gangs hus.
Hvis omstendighetene til stedet allerede er uttrykt av et substantiv som angir et sted, geografisk navn osv., gjelder ikke regelen ovenfor her:
他在莫斯科 – Han er i Moskva
B) Hvis predikatet er uttrykt med verbet 有 you3, så er omstendigheten plassert foran det.
For eksempel:
桌子上有报纸 – Aviser på bordet
Hva med? – Hvor mange elever har du her?
Merk:
Det er viktig å skille slike setninger fra setninger som:
我在家里有四本语法书 – Jeg har 4 grammatikkbøker hjemme
Det adverbiale adverbiale stedet introduseres her ved å bruke verbet 在, ikke 有, mens 有 i denne setningen ganske enkelt fungerer som et verb med betydningen "å ha, å være tilgjengelig."
C) Med et regulært verbalpredikat kan adverbialstedet stå i begynnelsen av setningen, mellom subjektet og predikatet, og etter predikatet.
Det viktigste å huske er at hvis det er 在 i en setning, vil adverbet til sted nødvendigvis komme etter det.
Merk:
Det er en gruppe stative verb:
放 – Fàng – sette, lyve (om ting, gjenstander)
住 – Zhù – å leve
躺– Tang3 – legg deg ned
坐 – Zuò – sitt
站 – Zhan – stå
挂 – Guà – å henge
Og andre…
Hvis predikatet er uttrykt av et av disse verbene, plasseres det adverbiale adverbiale stedet etter predikatet. Dessuten, som er veldig viktig, er verbet 在 plassert etter disse verbene.
我的书放在桌子上 – Boken min ligger på bordet
Dynamisk omstendighet på stedet
La oss huske at det dynamiske adverbiale adverbiale stedet i det kinesiske språket er et adverbialt adverbielt sted som svarer på spørsmålene: "Hvor?", "Hvorfra?".
Plassering av det dynamiske adverbiale stedet i en setning
A) Et dynamisk adverbialt adverbial plasseres i posisjonen etter predikatverbet hvis:
Predikatverbet angir bevegelse mot eller bort fra taleren og er konstruert ved hjelp av ordene 来 og 去:
For eksempel:
他晚上来我家 - Han kommer for å se meg om kvelden
我夏天想去北京学习 – Til sommeren skal jeg til Beijing for å studere
Merk:
Når 来 og 去 brukes som modifikatorer, plasseres det adverbiale adverbiale stedet mellom modifikatoren og predikatet.
我进商店去 – Jeg gikk inn i butikken
Hvis verbet 到 dào også brukes – «å nå», «å komme til», blir også modifikatorene 来 og 去： plassert etter omstendigheten.
今天我想到商店去 – I dag vil jeg gå til butikken
Hvis predikatverbet ikke uttrykker bevegelsesretningen (som i tidligere tilfeller), kan det adverbiale adverbet av sted bare følge det hvis det er formalisert av en indikator for bevegelsesretningen.
他跑食堂近来 - Han løp inn i spisesalen (snakket i spisesalen)
B) Et dynamisk adverb plasseres foran verbet hvis:
1) Svarer på spørsmålet "hvorfra?", og introduseres med preposisjonen 从 cóng (fra, fra, med), for eksempel:
我从中国带来了一些汉语语法书 – Jeg tok med flere bøker om kinesisk grammatikk fra Kina
2) Svar på spørsmålet "hvor?" og introduseres av preposisjonen 往 wang3 - "i retning av ..."
请你们往前走，那儿有一家商店 – Fortsett vær så snill, det er én butikk der
往上 – til toppen
往下 – ned
往左 – venstre
往右 – til høyre
往前 – fremover
往后 – tilbake
往北 – mot nord
往南 – mot sør
往西 – mot vest
往东 – mot øst
往哪儿 – i hvilken retning? Hvor?
3) Når formatert med preposisjoner…从…往 (fra…til), 从…到 (fra…til)
他从树上往下跳了 – Han hoppet fra treet til bakken
Visninger: 2049. I dag: 2
Vi tror at alle kinesere er buddhister, noe som ikke er sant. Turister elsker å se på de storslåtte kinesiske pagodene, og det er nok her denne assosiasjonen kom fra. Buddhismen er faktisk utbredt i Kina, men kinesisk filosofisk og religiøs tanke lever ikke av buddhismen alene.
Tradisjonell kinesisk ideologi hviler på de "tre søylene" av buddhisme, konfucianisme og taoisme.
De fleste kinesere er ateister. Dette er hva offisiell statistikk sier, og våre observasjoner bekrefter denne ideen fullt ut.
Kommunismens tid bar sine frukter, og det meste av befolkningen sluttet å tro på noe. Men måten å tenke på, etikk og atferdsnormer til moderne kinesere er dannet av disse tre læresetningene. Forresten, ingen av dem kan gjenkjennes som en religion i ordets vanlige betydning.
Frihet i Kina
Dette landet regnes som et av de mest ufrie i verden. Det var noe slikt i kinesisk historie, men nå er alt i endring. Den moderne kineseren føler ingen seriøs kontroll, selv om den faktisk eksisterer.
På den annen side er det mye større frihet til å realisere seg selv i Kina enn i Russland. Det er mye lettere å åpne din egen virksomhet der, det er mye lettere å gjøre dine egne ting på egen hånd, i stedet for å "jobbe for noen andre." Hvis du ønsker å jobbe, vil ikke staten blande seg for mye inn i deg.
I Kina kan man ikke kritisere regjeringen på internett. underlagt streng sensur. Men myndighetene lytter til det som skjer og trekker konklusjoner. Begivenheter fant sted, kommunistpartiet trakk konklusjoner og reformer begynte.
Taiwan, Macau og Hong Kong
Hong Kong er en tidligere koloni i det britiske imperiet. Nylig har det offisielt blitt en provins i Folkerepublikken Kina. I hovedsak er det en egen tilstand. Myndighetene i Beijing har kun ansvar for utenrikspolitikk, og alle andre administrative spørsmål løses av lokale myndigheter.
Den har sin egen valuta, sine egne lover, sitt eget visumregime og skattelovgivning. Russiske statsborgere kan besøke Hong Kong uten visum, og kan bare reise inn i landets hovedterritorium med pass.
Skattesystemet i Hong Kong er helt annerledes - det er ingen moms, og mange ting er 15-20% billigere. Hvis du vil kjøpe en iPhone eller iPad billig, så gå til Hong Kong. Mange kinesere kommer hit for å kjøpe smarttelefoner, nettbrett og bærbare datamaskiner.
Byen Macau er på samme måte en del av Kina, og har også nesten fullstendig uavhengighet. Det er en tidligere koloni i Portugal. Den har sine egne lover, penger og skatter.
Macau er en kasinoby; det er Asias Las Vegas. Hvis en kineser vil spille poker, blackjack eller rulett, så kommer de hit.
Situasjonen på øya Taiwan er mer komplisert. Kina anser det offisielt som sitt territorium og en provins i Folkerepublikken Kina. Taiwanerne er uenige, og store deler av verden aksepterer deres synspunkt.
Taiwan er et eget land. Alt er her, inkludert hæren og marinen. Denne staten kalles Republikken Kina (ROC), som oversettes som "Republikken Kina". Det er ingen forhandlinger om Taiwans tiltredelse til Kina.
Viktige råd til turister. På kinesiske flyplasser blir flyvninger til Macau, Hong Kong og Taiwan referert til som "innenlandsflyvninger", og flyvninger til disse regionene går ombord fra innenlandsflyterminaler. Ikke bli forvirret.
Vi ønsker deg et vellykket besøk til Kina, og les sidene våre om dette landet ( lenker nedenfor).
Kina er et av de mest besøkte landene i verden av turister. Den tiltrekker seg mest med sitt mangfold av landskap, jomfruelige landsbyer med egne tradisjoner og fascinerende legender, og enorme byer med pulserende natteliv. I Kina vil alle finne noe nytt og uvanlig for seg selv. Kina er en av eldgamle sivilisasjoner, i denne republikken til i dag arkitektoniske monumenter som er titusenvis av år gamle er bevart. Hver attraksjon i Kina bærer på en hemmelighet og en flere hundre år gammel legende.
Når du reiser gjennom denne ekstraordinære statens vidder, vil ingenting hindre deg i å nyte dens skjønnhet, bortsett fra kanskje uvitenhet om det kinesiske språket, men du kan takle dette problemet takket være vår russisk-kinesiske parlør, som du kan laste ned eller skrive ut direkte fra nettstedet. Den inneholder emner du kan trenge mens du reiser.
Appeller
Vanlige setninger
| Frase på russisk | Oversettelse | Uttale |
|---|---|---|
| Ja | 是 | shi |
| Nei | 没有 | boo shi |
| Takk skal du ha! | 谢谢！ | Sese! |
| Vær så snill! | 不客气！ | Bukhatsi! |
| Beklager! | 对不起！ | Duybutsi! |
| Det er greit. | 没关系。 | Meiguanxi |
| Jeg forstår ikke | 我不明白。 | Wo bu mingbai |
| Gjenta det du sa | 请您再说一遍 | Tsing ning zai shuo og bien |
| Snakker du russisk? | 你会说俄语吗? | Ingen jævla måte, hei mamma? |
| Er det noen her som snakker russisk? | 这里有人会说俄语吗？ | Zheli yuzhen huisho eyyu ma? |
| Snakker du engelsk? | 你会说英语吗？ | Ingen jævla måte? |
| Er det noen her som snakker engelsk? | 这里有人会说英语吗？ | Zheli yuzhen huisho yinyu ma? |
| Hva heter du? | 你叫什么名字 | ni yiao shen mi ming zi |
| Hvordan har du det? | 你怎么 | hverken her eller der |
| Fint | 玉 | yu |
| Så så | 马马虎虎 | mai kan hyu hyu |
| God reise! | 一路平安! | Yi lu phing an! |
I tollen
| Frase på russisk | Oversettelse | Uttale |
|---|---|---|
| bagasje | sinli | |
| valuta | waihui | |
| import | daiju | |
| eksport | daichu | |
| erklæring | baoguandan | |
| kvittering | fapiao | |
| kontroll (pass, toll) | chayanchu (bian jian, haiguan) | |
| medisin | yao | |
| narkotika | mazuiping | |
| våpen | udzi | |
| pass | Huzhao | |
| plikt | guanshui | |
| sigaretter | yang | |
| suvenirer | Jinyanping | |
| bag | bao | |
| koffert | fitte | |
| Fortell meg, vær så snill, hvor er pass (toll)kontroll? | Qing wen, huzhao (haiguan) chayanchu zai nali? | |
| Jeg trenger et tolldeklarasjonsskjema | Wo Xuyao og Zhang Baoguandan | |
| Vennligst forklar hvordan du fyller ut en tolldeklarasjon | Qing Jieshi Yixia, Zenme Tian Baoguandan | |
| Hjelp meg å fylle ut dette skjemaet | Qing Banzhu Wo Tian Yixia Zhege Biaoge | |
| Hvor er erklæringen din? | Nide baoguandan? | |
| Her er min erklæring | Zhe jiu shi wode baoguandan | |
| Jeg har ikke varer som må med i erklæringen | Wo meiyu xuyao baoguande uping | |
| Passet ditt? | Nide Huzhao? | |
| Her er passet mitt | Zhe shi wode huzhao | |
| Dette er mine personlige ting | Zhe shi wode sirhen xinli | |
| jeg har utenlandsk valuta for beløpet... | I yu waihui, shi shu... | |
| Hvor skal jeg signere? | Zai naer qian zi? | |
| Jeg vil ringe ambassaden (konsulatet) | Wo xiang da dianhua gay dashiguan (lingshiguan) |
På stasjonen
| Frase på russisk | Oversettelse | Uttale |
|---|---|---|
| Hvor mye koster billetten? | Phyao doshao tien? | |
| Når kommer/avgår toget? | Hoche shemme shihou daoda? | |
| Bærer! | Banyungong! | |
| Hvor er taxiholdeplassen? | Chuzu zhezhan zai naer? | |
| Jeg trenger en/to/tre/fire/fem/seks/sju/åtte billetter. | 我要一张/两张/三张/四张/五张/六张/七张/八张票。 | Wo yao yi zhang/liang zhang/san zhang/si zhang/wu zhang/liu zhang/tsi zhang/ba zhang phiao. |
| Hvilket spor kommer toget vårt til? | Womende che ting zai di ji dao? | |
| Hvor er utgangen...? | ...chukou zai naer? | |
| -i byen | Qu Chengshi | |
| -på plattformen | Shan | |
| Hvor er bod? | Vil du vite mer? | |
| Hvor er billettluken? | Shoupiao chu zai naer? | |
| Hvor er plattform nr..? | ...hao yuetai zai naer? | |
| Hvor er vogn nr..? | hao chesiang zai naer? | |
| Én billett til... vær så snill | Qing Mai og Zhang Qu...de Piao | |
| Jernbanevogn... | ...chexiang | |
| …myk | Ruan Wo | |
| …sover | I vo | |
| …hard | Ying zuo | |
| En vei | Qu Wang Yige Fanxiang | |
| Rundtur | Wangfan | |
| Er det mulig...? | ...kei ma? | |
| ...levere denne billetten | Tui Yixia Zhe Zhang Piao | |
| ...endring | Huan |
I transport
| Frase på russisk | Oversettelse | Uttale |
|---|---|---|
| Buss | 巴士 | kkazhi |
| Bil | 汽车 | gojang |
| Taxi | 的士 | taxi |
| Parkering | 停车 | posu tominol |
| Stoppe | 停止 | jongnyujang |
| Ta meg hit (angi plasseringen skrevet på visittkortet). | 请把我送到这里。 | Tsin ba wo sundao zheli. |
| Åpne bagasjerommet. | 请打开行李舱吧。 | Tsin dakhai xinli tshan ba. |
| Ta til venstre her | 这里往左拐。 | Zheli Wang Zuo Guai. |
| Her tar du til høyre. | 这里往右拐。 | Zheli wan deg guai. |
| Hvor mye koster det å reise med buss/metro? | 公车/地铁票多少钱？ | Gunche/dithe pyao duoshao ti? |
| Hvor er nærmeste bussholdeplass? | 附近的公交车站在哪儿？ | Fujin de gongjiaochhezhan zai nar? |
| Hvor er nærmeste T-banestasjon? | 附近的地铁站在哪儿？ | Fujin de dithezhan zai nar? |
| Hva er neste stopp (stasjon)? | 下一站是什么站？ | Xia yi zhan shi shenme zhan? |
| Hvor mange stopp er det til (...)? | 到 (…) 有多少站？ | Dao (...) duoshao zhan? |
| Hvilken buss går til (...)? | 去 (…) 乘哪趟公交车？ | Tsyu (...) cheng na tang gongjiaoche? |
| Hvilken T-banelinje går til (...)? | 去 (…) 乘几号线地铁？ | Tsu (...) cheng zihao xien dithe? |
| Fortell meg hvordan jeg kommer til (...)? | 请问，到 (…) 怎么走? | Tsingwen, dao (...) zenme zou? |
| Vennligst ta meg til (...) | 请带我去 (…) | Tsing dao wo tsu (...)... flyplass 飞机场。 fei ji chang. |
| ... jernbanestasjon. | 火车站。 | huo che zhan. |
| …nærmeste hotell | 最近的酒店。 | Zui jin de jiudien. |
| ...nærmeste restaurant. | 最近的饭馆。 | Zui jin de fanguan. |
| ... nærmeste strand. | 最近的海滨。 | Zui jin de haibin. |
| ... nærmeste kjøpesenter. | 最近的购物中心。 | Zui jin de gou wu zhong xin. |
| …nærmeste supermarked | 最近的超级市场。 | Zui jin de chhao ji shi chang. |
| ... nærmeste park. | 最近的公园。 | Zui jin de gong yuan. |
| ...nærmeste apotek. | 最近的药店。 | Zui jin de yaodien. |
På hotellet
| Frase på russisk | Oversettelse | Uttale |
|---|---|---|
| Jeg må bestille et rom | 我需要储备 | wo hyu yao chu bei |
| Jeg ønsker å bestille et rom | 我想储备 | i hyang chu bey |
| Hva er prisen? | 要多少钱 | duo shao chien? |
| Rom med badekar | 带浴室的房间 | gi deg kålsuppe di fang jian |
| Vi bestilte et rom for to, her er passene våre. | 我们预定了双人房间。 这是我们的护照。 | Kvinner yudinle shuangren fanjien. Zhe shi kvinner de huzhao. |
| Har du ledige rom? | 有没有空的房间？ | Du meiyou khun de fanjien? |
| Finnes det et billigere rom? | 有没有便宜点儿的房间？ | Du meiyou pienyidiar de fanjien? |
| Jeg trenger et enkeltrom. | 我需要单间。 | Wo xuyao danjien. |
| Jeg trenger et dobbeltrom. | 我需要双人间。 | Wo xuyao shuangzhenjien. |
| Jeg trenger et dobbeltrom med havutsikt. | 我需要一个海景的双人房间。 | Wo xuyao ige haijing de shuangren fanjien. |
| Har rommet telefon/TV/kjøleskap/klimaanlegg? | 房间里有电话/电视/冰箱/空调吗？ | Fangjien li you dienhua/dienshi/binxiang/khuntxiao ma? |
| Hvilken etasje ligger rommet i? | 我的房间在几楼？ | Wo de fanjien zai ji lo? |
| Er frokost inkludert? | 价格包括早餐吗？ | Jiage baokhuo zaotshan ma? |
| Når frokost? | 早餐几点开始? | Zaotshan ji dien khaishi? |
| Rommet mitt er ikke rengjort. | 我的房间没有打扫。 | Wo de fanjien meiyou dasao. |
| Jeg vil endre nummeret mitt. | 我想换个房间。 | Wo xiang huangge fanjien. |
| Vi gikk tom for toalettpapir på rommet vårt. | 我们房间没有手纸了。 | Kvinner fanjien meiyou shouzhi le. |
| Tips | 秘诀 | mi jue |
| Rom | 室 | kålsuppe |
| Vi reiser i dag. | 我们今天走。 | Kvinner jinthien zou. |
| Vi reiser 5. august. | 我们八月五号走。 | Kvinner ba yue wu hao zou. |
| Vi ønsker å leie ut lokalet. | 我们想退房。 | Kvinner xiang thui fan. |
| Minibaren var allerede tom før jeg sjekket inn i dette rommet. | 我进房间的时候迷你吧就是空的。 | Wo jiu fanjien de shihou miniba jiu shi khun de. |
Nødsituasjoner
| Frase på russisk | Oversettelse | Uttale |
|---|---|---|
| Brannvesenet | 消防队 | hiao fang dui |
| Politiet | 警察 | ying cha |
| Brann | 火灾 | Huo Zai |
| Slåss | 扭打 | å ja |
| Ambulanse | 救护车 | yuy hu che |
| Sykehus | 医院 | Yui Yuan |
| Jeg har… | 我已经… | i yui ying |
| Stretching | 实力 | shi li |
| Apotek | 药房 | Yao Fang |
| Doktor | 医生 | yi sheng |
| Jeg ble syk) | I Bingle | |
| jeg føler meg dårlig | Wo ganjue zici buhao | |
| Vær så snill og ring... | Qing Jiao Yixia... | |
| ...doktor | Yisheng | |
| ...ambulanse | jijiu | |
| Jeg har… | I… | |
| …hoste | ...kasou | |
| …rennende nese | ...shangfeng | |
| …mageknip | ...lunte |
Datoer og tider
| Frase på russisk | Oversettelse | Uttale |
|---|---|---|
| mandag | Xingqi og | |
| tirsdag | xingqi er | |
| onsdag | si sinqi | |
| Torsdag | xingqi sy | |
| fredag | Xingqi Wu | |
| lørdag | xingqi liu | |
| søndag | xingqi tian | |
| I dag | Jintian | |
| I går | Zuotian | |
| I morgen | Mingtian | |
| I forgårs | Qiantian | |
| I overmorgen | Houtian | |
| om morgenen | zai zaoshan | |
| i løpet av dagen | zai bai tian | |
| Om kvelden | zai wanshan | |
| hver dag | meitian | |
| vinter | dongtian | |
| vår | chuntian | |
| sommer | xiatian | |
| høst | Qiutian | |
| om vinteren | zai dongtian | |
| om våren | Tsai Chuntian | |
| om sommeren | Tsai Xiantian | |
| om høsten | Tsai Qiutian | |
| januar | og Yue | |
| februar | eh du | |
| mars | San Yue | |
| april | si du | |
| Kan | wu yue | |
| juni | Liu Yue | |
| juli | qi yue | |
| august | ba yue | |
| september | Jiu Yue | |
| oktober | shi yue | |
| november | Shii Yue | |
| desember | shier yue | |
| Hva er klokken nå? | Ji dian zhong? | |
| Nå… | Xianzai shi... | |
| …middagstid | shier dian | |
| …midnatt | Ling Dian | |
| Nå… | Xianzai shi... | |
| 1 time 5 min. (morgen) | og dian wu fen (zaoshan) | |
| 5 timer 43 minutter (kvelder) | wu dian syshi san fen (wanshan) |
Tall
| Frase på russisk | Oversettelse | Uttale |
|---|---|---|
| 1 | 一 | Og |
| 2 | 二 | [èr] er |
| 3 | 三 | san |
| 4 | 四 | sy |
| 5 | 五 | på |
| 6 | 六 | Liu |
| 7 | 七 | tsi |
| 8 | 八 | ba |
| 9 | 九 | jiu |
| 10 | 十 | shi |
| 11 | 一十一 | yī shí yī] og shi og |
| 12 | 一十二 | og shi er |
| 20 | 二十 | [èr shí] er shi |
| 30 | 三十 | san shi |
| 40 | 四十 | sy shi |
| 50 | 五十 | ører |
| 51 | 五十一 | wu shi og |
| 52 | 五十二 | w shi er |
| 53 | 五十三 | wu shi san |
| 100 | 一百 | og ha det |
| 101 | 一百零一 | og bai ling og |
| 110 | 一百一十 | og bai og shi |
| 115 | 一百一十五 | og bai og shi wu |
| 200 | 二百 | [èr bǎi] er bai |
| 1 000 | 一千 | og ti |
| 10 000 | 一万 | og Van |
| 1 000 000 | 一百万 | og Bai Wan |
I butikken
| Frase på russisk | Oversettelse | Uttale |
|---|---|---|
| Hva er prisen | 要多少钱 | yao duo shao quan |
| Penger | 现金 | hbyan jiya |
| Kontantløs | 对于非现金 | dugg pikk feer hyan ji |
| Med sjekk | 检查 | hyan ji |
| Hvilken betalingsmåte | 什么付款方式 | shen mi fu qiang fang shi |
| Sigaretter | 香烟 | hyang yang |
| Brød | 面包 | mian bao |
| Produkter | 产品 | Chan Ping |
| For å avslutte | 包 | bao |
| Ingen endring | 无日期 | woo ri kwi |
| Tips | 秘诀 | mujie |
| Vann | 水 | prangende |
| Ferskpresset juice | 新鲜果汁挤压 | hin hyan guo kålsuppe yi ya |
| Sukker/salt | 糖/盐 | tang/yang |
| Melk | 牛奶 | newey nai |
| Fisk | 鱼 | yuy |
| Kjøtt | 肉类 | sverm av lei |
| Kylling | 鸡 | Jippi |
| Fårekjøtt | 羊肉 | unge roy |
| Storfekjøtt | 牛肉 | ny sverm |
| Pepper/krydder | 辣椒 / 香料 | ia iao/hyang liao |
| Potet | 土豆 | det er det |
| Ris | 大米 | ja min |
| Linser | 扁豆 | bian doy |
| Løk | 洋葱 | yang kong |
| Hvitløk | 大蒜 | ja xuan |
| Søtsaker | 甜点 | tian dian |
| Frukt | 水果 | Shui Guo |
| Epler | 苹果 | ping guo |
| Drue | 葡萄 | pu tao |
| Jordbær | 草莓 | khao mei |
| Appelsiner | 桔子 | ju zi |
| Mandarin | 柠檬 | pu tong hua |
| Sitron | 石榴石 | ning meng |
| Granateple | 香蕉 | Jeg heller kålsuppe |
| Bananer | 桃 | xiang zhdiao |
| Ferskener | 杏 | tao |
| Aprikos | 芒果 | skinning |
| Mango | 开放 | mang guo |
| Åpen | 关闭 | kai |
| Lukket | 折扣 | kuan |
| Rabatt | 关闭 | seinere |
| Veldig dyrt | 非常昂贵 | tai gui le |
| Billig | 便宜 | full yi |
| Hvor kan jeg kjøpe babyprodukter? | 哪里能买到儿童产品？ | Nali nen maidao erthong chhanphin? |
| Hvor kan jeg kjøpe sko? | 哪里能买到鞋子？ | Nali nen maidao sezi? |
| Hvor kan jeg kjøpe kvinne Klær? | 哪里能买到女的衣服？ | Nali nen maidao nyu de ifu? |
| Hvor kan jeg kjøpe herreklær? | 哪里能买到男的衣服？ | Nali nen maidao nan de yifu? |
| Hvor kan du kjøpe kosmetikk? | 哪里能买到美容？ | Nali nen maidao meizhong? |
| Hvor kan du kjøpe husholdningsartikler? | 哪里能买到日用品？ | Nali nen maidao zhiyongphin? |
| I hvilken etasje ligger dagligvarebutikken? | 超级市场在哪一层？ | Zhaoji shichang zai na yi zhen? |
| Hvor er utgangen her? | 出口在哪儿？ | Chhukhou zainar? |
| Kan jeg prøve det? | 我把这个试一下，好吗? | Wo ba jege shi isia, hao ma? |
| Hvor er prøverommet? | 试衣间在哪里？ | Shi og jien tsai nali? |
| Jeg trenger en større størrelse. | 我需要大一点儿. | I xuyao ta idiar. |
| Jeg trenger en mindre størrelse. | 我需要小一点儿. | Wo xuyao xiao idiar. |
| Jeg trenger 1 størrelse større. | 我要大一号. | Wo yao ta ihao. |
| Jeg trenger 1 størrelse mindre. | 我要小一号. | Wo yao xiao yihao. |
| Kan jeg betale med kort? | 可以刷卡吗？ | Khei shua kha ma? |
| Hva er prisen? | 多少钱？ | Tuo shao ti? |
| Veldig dyrt! La oss gå litt billigere. | 太贵了！ 来便宜点儿。 | Thai gui le! Lai phienyi dagbok. |
| Vi er fattige studenter, vi har ikke råd til det. | 我们是穷学生， 这个我们买不起。 | Kvinner shi qiong xueshen, zhege kvinner mai butsi. |
| Er denne prisen for 1 jin? (1 jin = 0,5 kg, i Kina er prisen vanligvis angitt for 1 jin) | 这是一斤的价格吗？ | Zhe shi og jin de jiage ma? |
| Hvor kan du kjøpe frukt? | 哪里能买到水果？ | Nali nen maidao shuiguo? |
| Hvor kan du kjøpe grønnsaker? | 哪里能买到蔬菜？ | Nali nen maidao shutzhai? |
| Hvor kan du kjøpe kjøtt? | 哪里能买到肉类？ | Nali nen maidao zhoulei? |
| Hvor kan jeg kjøpe alkoholholdige produkter? | 哪里能买到酒类？ | Nali nen maidao jiulei? |
| Hvor kan du kjøpe meieriprodukter? | 哪里能买到奶制品？ | Nali nen maidao naizhiphin? |
| Hvor kan du kjøpe konfekt? | 哪里能买到糖果点心？ | Nali neng maidao tangguo dienxin? |
| Hvor kan du kjøpe te? | 哪里能买到茶叶？ | Nali nen maidao chhae? |
| Trenger 1 stor pakke. | 我要大的袋子。 | Wo yao tade daizi. |
| Trenger en liten pakke. | 我要小的袋子。 | Wo yao xiaode daizi. |
| Jeg betaler med kort. | 我刷卡。 | Wo shua kha. |
På en restaurant og kafé
| Frase på russisk | Oversettelse | Uttale |
|---|---|---|
| Kelner | 服务员 | woo woo en |
| Har du noen ledige bord | 你有自由表 | ni woy zi woy biao |
| Jeg ønsker å bestille bord | 我想预订一张桌子 | wo hyang ding ui zang zuo zi |
| Sjekk vær så snill (regning) | 请检查（帐户） | qing yian cha |
| Godta bestillingen min | 请接受我的命令 | qing yie shou wo de ming ling |
| Hvilket år er vinen | 今年葡萄酒 | yin nian puo tao yi |
| Signaturretten din | 您的特色菜 | nin di te se kai |
| Te kaffe | 茶/咖啡 | cha/ka feer |
| Pulverkaffe | 速溶咖啡 | su rong ka feer |
| Suppe | 汤 | tang |
| Oliven | 橄榄树 | gan lan shu |
| Salat | 沙拉 | sha la |
| Grillet | 烤 | kao |
| Stekt | 烤 | kao |
| Kokt | 煮 | zhu |
| Jeg spiser ikke kjøtt! | 我不吃肉！ | wo bu yi roi |
| Vermicelli | 挂面 | gia mian |
| Pasta | 面食 | mian si |
| Fylt pepper | 酿三宝 | niang san bao |
| Smørbrød | 三明治 | san ming zhi |
| Ost / rømme (sur) | 奶酪/酸奶（酸奶） | nai lao / suan nai |
| Øl | 啤酒 | Phi Chiu |
| Vin | 葡萄酒 | pu tao yiy |
| Ta gjerne med menyen. | 请给我菜谱。 | Tsin gey vo tskhaiphu. |
| Jeg vil bestille dette... dette... og dette. (vises i menyen) | 我要这个… 这个…和这个…。 | Wo yao jege... jege... he jege. |
| Er det krydret? | 这个辣不辣？ | Jege la bu la? |
| Ta gjerne med skjeer/gafler/servietter/pinner/tallerkener | 请，给我匙子/叉子/餐巾/筷子/盘子。 | Tsin, gey wo chshi tzu/chha tzu/tshan jin/khuai tzu/phan tzu. |
| Ta med regningen, takk. | 买单。 | mai hyllest. |
| Nydelig! | 很好吃！ | Hen hao chshi! |
| Akkar | 鱿鱼 | yo yu |
| Reke | 虾 | Xia |
| Fisk | 鱼 | yu |
| Svinekjøtt | 猪肉 | Zhu Zhou |
| Storfekjøtt | 牛肉 | niu zhou |
| Fårekjøtt | 羊肉 | Yan Zhou |
| Kylling | 鸡 | ji |
| And | 鸭 | Jeg |
| Tofu | 豆腐 | dofu |
| Aubergine | 茄子 | Tse Tzu |
| Potet | 土豆 | to dou |
| Nudler | 面 | Myen |
| Egg | 鸡蛋 | ji dan |
| appelsinjuice | 橙汁 | cheng zhi |
| eplejuice | 苹果汁 | Phing Guo Zhi |
| Tomat juice | 蕃茄汁 | Fan Tse Zhi |
| Drue juice | 葡萄汁 | phu thao zhi |
| Ferskenjuice | 桃汁 | thao zhi |
| Kaffe | 咖啡 | Kha Faye |
| Svart te | 红茶 | hun cha |
| Grønn te | 绿茶 | Liu Cha |
| Auberginer med paprika og poteter | 地三鲜 | Disanxian. |
| Kjøtt i sursøt saus | 锅包肉 | Guobaozhou. |
| Stekt blekksprut med spisskummen | 孜然鱿鱼 | Zizhan youyuy. |
| Dumplings | 饺子 | Jiaozi. |
| Dumplings med kjøttfyll | 肉馅的饺子 | Zhou Xien de jiaozi. |
| Dampet paier med fyll | 包子 | Baozi. |
| Pekingand | 北京烤鸭 | Bei jing kao ya. |
| Stekte strimler av svinekjøtt i krydret saus | 鱼香肉丝 | Yu Xiang Rou Si. |
| Kylling med sprø peanøtter | 碎米鸡丁 | Sui mi ji ding. |
| Krydret tofu | 麻辣豆腐 | Ma la doufu. |
Generelle fraser er ord som kan brukes til å starte en samtale og opprettholde den i fremtiden. Her er setningene som oftest brukes i leksikonet.
Flyplass – for ikke å bli forvirret på den kinesiske flyplassen, finn billettkontorer, tilgang til terminaler, parkering, bussholdeplasser osv., er dette temaet perfekt for deg.
Transport – ved å åpne dette emnet vil du finne oversettelser av ord og uttrykk som kan brukes til å forklare en drosjesjåfør hvor du skal dra, eller for å finne ut hvilken bussrute som er riktig for deg, for å avklare prisen på reise, for å finne ut hvordan du kommer deg til stasjonen. t-bane, bussholdeplass osv.
En restaurant er et sted alle turister besøker. Imidlertid er det kinesiske språket veldig forskjellig fra russisk, det samme er kjøkkenet. Derfor, uten å vite oversettelsen av visse retter, så vel som komponentene deres, vil du ikke kunne bestille det du vil ha. For å løse dette problemet, bare åpne dette emnet og finn navnet på retten du liker.
Hotell – når du sjekker inn på et hotell må du fylle ut noen papirer, velge et rom som passer din smak osv. For å forklare hva du ønsker fra et hotell og for å avklare nyansene i oppholdet ditt, åpne denne delen og finn de passende setningene.
Mall - en liste over vanlige setninger som du utvilsomt vil trenge mens du handler på kjøpesenteret.
Dagligvare supermarked - en liste over ord og uttrykk som vil hjelpe deg med å kjøpe produktene du er interessert i.
Apotek - hvis du har helseproblemer, men alt i apoteket er skrevet på kinesisk, og farmasøyten selv ikke forstår hva du trenger, bruk dette emnet og du vil kjøpe medisinen du trenger.
Kasserer - ord og uttrykk som vil hjelpe deg i samtalen med kassereren.
Kinesisk telling - oversettelse og lyd av tall på kinesisk, fra null til million.
Pronomen - uttale og oversettelse av pronomen på kinesisk.
Spørsmålsord – ofte stilte og viktige spørsmål for turister, deres uttale og stavemåte.
Navn på farger - her finner du oversettelser av mange farger og nyanser, samt deres korrekte uttale.
Kommunikasjon kan være vanskelig. Spesielt på et andrespråk!
Å kjenne noen få nyttige fraser vil ikke bare hjelpe deg med å unngå vanskeligheter i kommunikasjonen, men vil tillate deg å skape nye kontakter med andre og ta kommunikasjonen til et nytt nivå.
Hilsener
- 你好! (nǐ hǎo) Hallo!
Du kjenner kanskje allerede til denne hilsenen. Hvis ikke, 你好! (nǐ hǎo – Hei!) er den første grunnleggende kinesiske setningen du trenger å lære for å få kontakt i et samfunn der alle snakker kinesisk.
- 你好吗? (nǐ hǎo ma) Hvordan har du det?
Hvis dette ikke er første gang du hilser på noen, kan du vise mer oppmerksomhet og interesse ved å spørre hvordan de har det. 你好吗? (nǐ hǎo ma)- en utmerket setning for denne saken.
- 你吃了吗? (nǐ chī le ma) Har du spist?
Dette er den kinesiske måten å vise oppmerksomhet på. Kulturelt sett tilsvarer dette uttrykket "Hvordan har du det?" Folk spør "Har du spist?" som en høflig måte å spørre om den andre personens velvære, og de fleste svarer ganske enkelt med "吃了" (chī le), "Jeg har spist."
Å innrømme at du ikke har spist betyr å legge litt press på spørsmålsstilleren: en høflig reaksjon på en slik innrømmelse vil være den eneste utveien - å mate deg.
- 早安! (zǎo ān) God morgen!
Kineserne elsker å si "God morgen", så hvis du hilser på noen tidlig, prøv å bruke denne hilsenen. Hvis den gylne tiden går glipp av, bør du ikke gå videre til 午安 ( wǔān– god ettermiddag) eller 晚上好 ( wǎn shàng hǎo– god kveld): de er mindre vanlige.
"God natt" - 晚安 (wǎn ān). Som på engelsk kan denne setningen også bety "farvel."
Legg til en samtalekontakt:
Legg til avslappethet og kulhet ved å legge til ordet "Hei" i begynnelsen av frasen. For eksempel:
诶, 你好. (ēi, nǐ hǎo) "Hei hei".
诶, 怎么样? (ēi, zěn me yàng) "Hei, hvordan er livet?"
Hva heter du?
- 我叫[navn], 你呢? (wǒ jiào [navn], nǐ ne) Jeg er [navn]. Hva heter du?
Dette er en uformell måte å introdusere deg selv for hverandre på. 我叫 (wǒ jiào) betyr "Mitt navn", og 你呢? (nǐ ne) "Og du?"
- 怎么称呼？ (zěn me chēng hū) Hvordan kan jeg kontakte deg?
Denne setningen er en mer formell/høflig måte å spørre noens navn på. Dette kan grovt oversettes til "Hvordan skal jeg henvende meg til deg?"
- 请问您贵姓? (qǐng wèn nín gùi xìng) Kan jeg få vite etternavnet ditt?
Denne frasen er enda mer formell og brukes i. Når noen svarer ved å si etternavnet sitt, for eksempel "我姓王" (wǒ xìng wáng), "Mitt etternavn er Wang," Du kan svare ved å bruke 王先生 ( wáng xiān shēng– Mr. Wang), 王小姐 ( wáng xiǎo jiě– Fru (ugift) Wang) eller 王太太 ( wáng tài tài– Fru (gift) Wang).
Igjen, en liten samtale-smak:
For en morsom, tongue-in-cheek vri på den monotone introduksjonsseremonien, prøv denne setningen:
請問你貴姓大名? (qǐng wèn nǐ gùi xìng dà míng?) Hva er ditt "kjente" navn?
Dette er en måte å spørre noens navn på mens du smigrer den andre personen på en vennlig måte.
Fortsetter samtalen
Nå som vi har møtt noen, her er hvordan du holder samtalen i gang.
- 你是本地人吗？ (nǐ shì běn dì rén ma) Er du lokal?
Dette er en mindre direkte måte å spørre "Hvor kommer du fra?" 你是哪里人? (nǐ shì nǎ lǐ rén). I Kina kommer folk fra storbyer ofte fra andre steder. De flytter fra mindre byer til store byer for å jobbe eller studere. Å spørre om de er lokale kan gi en mulighet til å snakke om hjembyene deres.
- 你作什么样的工作? (nǐ zùo shén me yàng de gōng zùo) Hva er jobben din?
Blant profesjonelle eller yrkesaktive voksne kan du starte en samtale ved å spørre hvilket felt de jobber innenfor. Du kan også spørre "你的专场是什么?" ( nǐ de zhuān chǎng shì shén meg?– Hva er din spesialitet?)
- 你读什么专业? (nǐ dú shén me zhuān yè) Hva studerer du?
Blant elevene kan du starte en samtale med å spørre om deres fordypning eller hovedfag.
- 你有什么爱好? (nǐ yǒu shén me ài hào?) Hva liker du å gjøre?
Denne setningen brukes til å spørre om hobbyer eller interesser. En annen flott måte starte en samtale.
Hvordan "fortynne" situasjonen:
Prøv denne uformelle setningen for å overvinne klossethet og spenning når du går inn i et rom eller blir med i en gruppe:
诶, 什么事？ (jei, shen me shì?) Vel, hva skjer her?
Det tilsvarer "Hvordan har du det?" eller "Hva skjer her?" I riktig sammenheng, som blant venner eller jevnaldrende, kan det høres veldig vennlig og passende ut.
Svar under en samtale
En del av samtalens kunst er evnen til å gi passende svar. Folk elsker å motta sympati, oppmuntring og komplimenter uansett hva de sier.
Hva sier du når du hører noe spennende eller interessant? Her er noen grunnleggende setninger for å svare på slike historier:
- 太酷了! (tài kù le!) Det er kult!
Det kinesiske ordet for "cool" er lånt fra det engelske "cool" og høres akkurat likt ut!
- 好搞笑。 (hǎo gǎo xiào) Kul.
搞笑 (gǎo xiào) betyr bokstavelig talt "å ha det gøy" eller "å spøke".
- 真的吗? (zhēn de ma) Hva, virkelig?
真的 (zhēn de) betyr "sannhet", og 吗 (ma)– spørrende partikkel.
- 不会吧? (bù hùi ba) Er du seriøs?
不会 (bù hùi) betyr "nei", og 吧 (ba)– utropspartikkel. Med andre ord, det er som å si "Kom igjen!"
- 我的妈呀! (wǒ de mā ya) HERREGUD!
我的妈呀! (wǒ de mā ya) betyr bokstavelig talt "Å, mamma!" Kulturelt sett er det nærmere "Herregud!"
- 哎呦我去! (āi yōu wǒ qù) Herregud!
Igjen er det ingen eksakt ekvivalent. 哎呦我去! (āi yōu wǒ qù) bokstavelig talt oversettes til "Å, jeg kommer!" Denne setningen er super tilfeldig, så det er ikke noe du kan bruke med hvem som helst, spesielt hvis du nettopp har møttes.
- 我也是。 (wǒ yě shì) Jeg også.
Tre ord som hjelper deg å uttrykke dine felles følelser.
- 我理解。(wǒ lǐ jiě) Jeg forstår.
Veldig nyttig setningå uttrykke empati.
Samtaleversjon:
For den mest emosjonelle responsen, prøv å si:
太牛了! (tài ni le) Dette er jævla bra (står ikke opp!)!
I formelle forretningssammenheng kan dette anses som uhøflig. Men helt akseptabelt på fest.
Avskjedsfraser
Til slutt kommer vi til ordene for avskjed. Slik kan du si farvel på en avslappet og passende måte.
- 我先走了。下次再聊吧！ (wǒ xiān zǒu le。 xià cì zài liáo ba) Jeg må gå. La oss snakke igjen (la oss snakke en annen gang)!
Hvis du trenger å dra først, kan du bøye deg på en vennlig måte.
- 回头见。 (húi tóu jiàn) Ser deg.
Denne setningen er nyttig for å bryte opp for en kort stund, for eksempel hvis du møtes igjen samme dag.
- 我们再联络吧。 (wǒ mén zài lián lùo ba) Vi holder kontakten.
Det betyr at du kan ringe eller skrive senere. Uttrykket fungerer bra når man ikke ser hverandre så ofte, men ønsker å holde seg orientert og opprettholde tettere kontakt.
Hvordan si dette mer tilfeldig:
Selv når det kommer til å si farvel, er det flere muligheter for å tone ned sosialiteten og kanskje gå videre til et mer intimt forhold i fremtiden:
这是我的手机号码。给我发短信吧！ (zhè shì wǒ de shǒu jī hào mǎ。gěi wǒ fā duǎn xìn ba) Her er mobilnummeret mitt. Send meg en melding en gang!
Dette er en enkel setning som skal bidra til å opprettholde forholdet ditt etter festen.
加我的微信。 (jiā wǒ de wēi xìn) Legg meg til på WeChat.
Vi håper disse setningene vil gi deg litt "glede". sosialt liv! Uansett hvilken sosial situasjon du møter, bruk den som en mulighet til å finpusse språkkunnskapene dine, selv når du hilser på noen, sier farvel eller svarer på noens historie.
