På polsk er den vokative kasus bevart for alle maskuline og hunn entall. Når det brukes på intetkjønns- og flertallssubstantiv av alle kjønn, faller det fullstendig sammen med nominativ. Adjektiv har heller ikke en vokativ kasus.
Når du danner den vokative saken, tas typen av stamme i betraktning:
For de fleste substantiver. MR. Vokativ sak. faller sammen med preposisjonen: magister – magistrze!.
Unntaket er substantiv. i –ec: chłopiec – chłopcze; substantiv pan – o panu, ale: panie! Og noen andre
For substantiv Zh.r. typen grunnlag er viktig:
Følgende varianter skilles ut:
Herdet (hardt fresende+s)
Hard (+g, k, lm)
Avslutninger på den vokative saken Zh.r.:
O: substantiv på –a med hard eller herdet base: woda- wodo! Dusza - duszo!
U: substantiv på –a med myk base: Hania – Haniu! Babcia – babciu!
I: 1) substantiv. med –i: pani - pani! 2) substantiv til en myk konsonant med null slutt: kość – kości!
Y: substantiv til en herdet konsonant med null slutt: noc – nocy!
Når man tiltaler høflig, er det vanlig å bruke den vokative kasusformen ikke bare av ordene Pan/Pani, men også av stilling, tittel, vitenskapelig grad osv.:
Panie Professor! Ale: Pani-professor!
Panie Dyrektorze! Ale: Pani Dyrektor!
I en mindre formell situasjon er navnet tilstrekkelig:
Pani Agato! Panie Staszku!
Hvis du ikke er sikker på hvordan du skal henvende deg til samtalepartneren din i en bestemt situasjon, kan du spørre ham om det:
Jak mam do Pana/Pani się zwracać?
Når man henvender seg til presteskap, brukes ikke ordene Pan/Pani: Ojcze święty!
Polsk tilhører den lekitiske undergruppen av Western Slaviske språk og er det offisielle språket i Polen. Den rangerer på tredjeplass når det gjelder antall høyttalere blant de slaviske språkene, etter russisk og ukrainsk. Det polske språket ble mye mer homogent i andre halvdel av 1900-tallet, blant annet takket være masseutvandringen av flere millioner polakker fra den østlige til den vestlige delen av landet etter Sovjetunionens okkupasjon i 1939 av det såkalte "østlige" Borderlands" - territoriene til det som nå er det vestlige Ukraina, Hviterussland og Litauen. tidligere en del av Polen. Innbyggere i forskjellige regioner i Polen snakker "standardspråket" litt forskjellig, selv om forskjellene mellom disse "dialektene" ikke er signifikante i det hele tatt.
Som et fullt bøyningsspråk har polsk beholdt det gamle kirkeslaviske kasussystemet med syv kasus for substantiv, pronomen og adjektiver: nominativ, genitiv, dativ, akkusativ, instrumental, preposisjonal, vokativ. Riktignok brukes den vokative kasus hovedsakelig i formelle sammenhenger, og i samtaletale den erstattes av nominativ kasus, og derfor adressen Janie! ("Jan!") oppfattes som mindre kjent enn Jan!. Interessant nok brukes den vokative kasus nesten alltid til fornærmelser: idiot! ("idiot!").
På moderne polsk er det bare to klasser av tall - entall og flertall. Tidligere var det også et dobbelttall, men denne formen forsvant rundt 1400-tallet, og nå finnes de få relikviene fra det dobbelte tallet bare i ordtak og ordtak, for eksempel Mądrej głowie dość dwie słowie (" Til en smart person to ord er nok") i stedet for den grammatisk korrekte versjonen Mądrej głowie dość dwa słowa.
Som de fleste andre slaviske språk (med unntak av bulgarsk og makedonsk), har ikke polsk en bestemt eller ubestemt artikkel.
System grammatiske kjønn ganske kompleks, siden den kombinerer tre kategorier: kjønn (mann, kvinne, intetkjønn), personlighet og animasjon. Kategoriene personlighet og animasjon gjelder bare for maskuline substantiv. Resultatet er et system som består av fem kjønnsklasser: maskuline personlige substantiv og pronomen, animert (upersonlig) maskulint, livløst maskulint, feminint og intetkjønn.
Kjønnsklassifiseringen av maskuline substantiv samsvarer ikke alltid med deres semantikk (anime eller livløse substantiv). Spesielt inkluderer kategorien grammatisk animerte substantiv en rekke substantiv som betegner livløse konsepter (for eksempel cukierek - "godteri", papieros - "sigarett"), samt substantiv brukt billedlig for å referere til mennesker (gieniusz - "geni") .
Polske verb varierer i henhold til kjønn, person og antall, men tidsystemet har blitt kraftig forenklet på grunn av at tre tider (aorist, imperfektum og perfektum) forsvinner, som nå er erstattet av den såkalte "slaviske perfektum". Det polske språket skiller tre tider (nåtid, fortid, fremtid), tre stemninger (indikativ, imperativ, betinget), tre stemmer (aktiv, passiv, refleksiv), to typer (perfekt og ufullkommen).
Den grunnleggende ordrekkefølgen i en setning er Subjekt-Predikat-Objekt, men siden polsk er et syntetisk språk, kan ordrekkefølgen endres. Og subjektet og predikatet kan utelates hvis de er åpenbare fra konteksten. Ordenes rekkefølge kan utføre en semantisk skillefunksjon: Alicja ma kota ("Alice har en CAT"). – Alicja kota ma ("Alice HAR en katt"). – Kota ma Alicja ("ALICE har en katt").
Et karakteristisk trekk ved polsk syntaks er bruken av «høflige» former som består av ordet pan/pani («mister»/«madam») og et verb i 3. person entall som former for 2. person flertall: Pan/Pani idzie ("Mr./Madam kommer") i stedet for Wy idziecie ("Du kommer"). Bruk av personlige pronomen i en setning er ikke nødvendig: Idziecie ("Du går").
Entall
| Dem. | pilot "pilot" | kot "katt" | dąb "eik" | gość "gjest" | dzień "dag" |
|---|---|---|---|---|---|
| Slekt. | pilota | kota | dębu | gościa | dnia |
| Dat. | pilotowi | kotu | dębowi | gościowi | dniowi |
| Vin. | pilota | kota | dąb | gościa | dzień |
| TV | pilotem | kotem | dębem | gościem | dniem |
| Etc. | pilocie | kocie | dębie | gościu | dniu |
| Anrop. | pilocie! | kocie | dębie! | gościu! | dniu! |
Flertall
| Dem. | piloci | koty | dęby | goście | dni |
|---|---|---|---|---|---|
| Slekt. | pilotow | kotów | dębów | gości | dni |
| Dat. | pilotom | kotom | dębom | gościom | dniom |
| Vin. | pilotow | koty | dęby | gości | dnie |
| TV | pilotami | kotami | dębami | gośćmi | dniami |
| Etc. | pilotach | kotach | dębach | gościach | dniach |
Entallsavslutninger
Nominativ
Genitiv
Slutt -EN ha:
1) animere substantiv ( panne"Sir, sir" - panne en , ptak"fugl" - ptak en ), ekskl.: wół"okse" - wol u ; bawół"bøffel" - bawol u ;
2) titler:
- måneder ( czerwiec"juni" - czerwc en , listopad"november" - listopad en ),
- retter ( dzban"mugge, mugge" - dzban en , talerz"tallerken" - talerz en , kielich"glass kopp" - kielich en ),
- instrumenter ( młot"hammer" - młot en , neiż"kniv" - neiż en ),
- mål og vekt ( gram"gram" - gram en , måler"meter" - måler en ),
- pengeenheter ( dollar"dollar" - dollar en , rubel"rubel" - rubel en ),
- danse ( valk"vals" - valk en , polonez"polones" - polonez en ),
- kroppsdeler ( palec"finger" - palc en , nos"nese" - nos en );
3) diminutive former av substantiv, hovedsakelig med et suffiks -ik/-yk (stolik"bord" - stolik en , wozek"vogn" - wózk en ),
4) substantiv med suffikser -ik/-yk (słownik"ordbok" - słownik en );
5) slaviske, samt noen lånte navn på byer og navn i -burg (Krakow"Krakow" - Krakow en , Berlin"Berlin" - Berlin en , Wieden"Wien" - Wiedni en , Hamburg"Hamburg" - Hamburg en ).
Slutt -u ha:
1) livløse lånte substantiv ( komité"Komiteen" - komité u , atrament"blekk" - atrament u ); I det siste har det vært en tendens til at det dukker opp lånte substantiv som har en endelse i dette tilfellet -EN , oftere er dette ord hvis stamme ender på r : TV"TV" - TV en , datamaskin"datamaskin" - datamaskin en .
2) abstrakte substantiv ( ból"smerte" - ból u , czas"tid" - czas u , rolig"fred, ro" - ro deg ned u );
3) kollektive substantiver ( las"skog" - las u , tłum"publikum" - tłum u , oddzial"Avdeling" - oddzial u );
4) ekte substantiv ( miód"kjære" - miod u , cukier"sukker" - cukr u , piasek"sand" - piask u );
5) navn på ukedager ( wtorek"tirsdag" - arbeid u , czwartek"Torsdag" - czwartk u );
6) navn på byer som ender på -grad, -grod, -gard , samt noen lånte ( Starogard - Starogard u , Beograd - Beograd u , London - London u , Amsterdam - Amsterdam u );
7) navn på land eller deler av disse ( Iran"Iran" - Iran u , Krym"Krim" - Krym u ).
Dativ
I dette tilfellet er den dominerende slutten -owi , og en liten gruppe substantiver får endelsen -u (ojciec"far" - ojc u , bror"Bror" - bror u , chłop"bonde, mann" - chłop u , panne"Sir, sir" - panne u , kot"katt" - kot u , paier"hund" - ps u , świat"verden" - świat u , ksiądz"prest" - księdz u , Bóg"Gud" - Gud u , lew"en løve" - lw u , diabeł"djevel" - diabł u , kat"bøddel" - kat u ).
Akkusativ
Animerte substantiv har samme endelser i akkusativ som i genitiv kasus, for livløs - som i nominativ kasus.
Det er noen unntak fra denne regelen, mer betydningsfulle enn på russisk og hviterussisk. Akkusativ kasus for følgende substantiver faller sammen med genitiv kasusform:
1) lik"død kropp" ( Widziałem trupa"Jeg så et lik") - åpenbart, analogt med andre betegnelser på de døde ( nieboszczyka"død mann" wisielca"galgen" topielca"druknet mann");
2) i stabile uttrykk ( mieć stracha"redd", mieć pecha"feil", mieć bzika"å være unormal" (med samme betydning - mieć fiola), dac drapaka"å stikke av" (med samme betydning - puścić się w uciekacza);
3) i navn på enheter og verktøy ( wziąć noża"ta kniven" kupić winczestera"kjøp en Winchester"), sigaretter ( palić papierosa"røyker en sigarett"), danser ( tańczyć walca, mazura"dans en vals, mazurka"), sopp ( znaleźć muchomora, rydza"finn fluesopp, safranmelkehette"), biler ( ukraść mercedesa"stjele en Mercedes")
Instrumentkoffert
Slutt -em (las"skog" - las em , koń"hest" - koni em ). I dette tilfellet er grunnlaget på baksiden lingual ( g, k ) mykner ( Bóg"Gud" - Bogi em , człowiek"Menneske" - człowieki em ).
Preposisjonell
Harde substantiv har en slutt -e , som forårsaker veksling av konsonanter og noen ganger vokaler i stammen ( sąsiad"nabo" - o sąsiedzi e ) (for mer informasjon se ""). For substantiv av den myke varianten, samt med stilk på g, k, kap - slutt -u (słoń"elefant" - o słoni u , Mińsk - w Mińsk u ).
Vokativ sak
Nesten alle substantivene har samme form av preposisjonens kasus, bortsett fra: de fleste substantivene i -ec danner den vokative formen ved å bruke endingen -e (ojciec"far" - o ojc u, ojcz e! ; chłopiec"gutt, gutt" - o chłopc u, chłopcz e! ).
Selv om lærebøker gir vokative former for alle maskuline substantiver, er bruken deres på moderne polsk ganske begrenset. I virkeligheten har de:
1) navn på personer - fornavn, etternavn, navn på slektskapsgrader, betegnelser på en person etter yrke, titler, titler. Men også her kan man merke den gradvise forsvinningen av den vokative saken. Bare ord følger ikke dette panne"sir, sir" ( panie), obywatel"borger" ( obywatelu), titler ( regissør"regissør" - dyrektorze, prezes"styreleder, president (i selskapet)" - prezesie), støtende navn ( łotr"skurk, skurk" - łotrze, łajdak"skurk, skurk" - łajdaku, cham"boorish" - chamie), ordentlige navn ( Henryk - Henryku, Andrzej - Andrzeju).
2) og navn på dyr, spesielt husdyr ( Chodź, Piesku!"Kom hit, vovve").
Det er uregelmessige former for preposisjon og vokativ kasus: syn"sønn" - å synu, synu!; dom"hus" - å domu, domu!; panne"Sir, sir" - å panu, panie!; Bóg"Gud" - o Bogu, Boże!
Flertallsavslutninger
Nominativ
Avslutninger -i, -y, -e, -owie .
Slutt -Jeg har følgende leksemer:
2) upersonlige maskuline substantiv med stammer g, k (pociąg"tog" - pociąg Jeg , ptak"fugl" - ptak Jeg );
Slutt -y har følgende ord:
1) upersonlige maskuline substantiv av den stive varianten (bortsett fra former i g, k ) (kot"katt" - kot y , dom"hus" - dom y );
3) substantiv med suffiks -ec (chłopiec"gutt, fyr" - chłopc y , głupiec"lure" - głupc y );
Slutt -e har følgende ord:
1) personlig-maskuline og upersonlig-maskuline substantiv av den myke varianten ( lekarz"lege" - lekarz e , kraj"et land" - kraj e ).
2) lånte ord fra -ans (kwadrans"et kvarter" - kwadrans e , alians"allianse" - alians e ).
Slutt -owie brukt mye sjeldnere - i noen få personlige maskuline substantiv ( panne"Sir, sir" - panne wie , arabisk"arabisk" - arabisk wie ), selv om antallet slike ord nylig har økt. Blant dem:
1) navn på grader av forhold ( syn"sønn" - syn wie , wuj"onkel på morssiden" - wuj wie , ojciec"far" - ojc wie , mąż"mann" - męż wie , stryk"onkel på farssiden" - stryk wie );
2) navn på personer som inntar en høy plass i det sosiale hierarkiet ( marszałek"marskalk" - marszałk wie , wódz"leder" - wodz wie , król"konge" - król wie , senator"senator" - senator wie );
3) rangeringsbetegnelser ( generell"generell" - generell wie , mistrz"mester" - mistrz wie , professor"Professor" - professor wie ).
Har også denne slutten:
1) skjemaer på -Logg , alternativer er mulige her ( filolog"filolog" - filolodz y / filolog wie , geolog"geolog" - geolodz y / geolog wie );
2) skjemaer på -mistrz , avslutninger her kan også være varianter ( burmistrz"borgmester" - burmistrz e / burmistrz wie , zegarmistrz"urmaker" - zegarmistrz e / zegarmistrz wie );
3) former med base på -r (det kan også være alternativer: inżynier"ingeniør" - inżynierz y / inżynier wie , rektor"rektor" - rektorz y / rektor wie , senator"senator" - senatorz y / senator wie );
4) former med base på -n (opiekun"verge" - opiekun wie , beskytter"patron" - beskytter wie );
5) former med suffikset - ek (dziadek"bestefar" - dziadk wie , wujek"onkel på morssiden" - wujk wie , staruszek"gammel mann" - staruszk wie ).
Blant formene til hankjønn er det minste tallet former med ending -en . Dette er noen upersonlige maskuline lånte substantiv ( akt"Handling" - akt en , grynte"jord, jord" - grynte en ).
Genitiv
Avslutninger -ów, -i, -y . Slutt -åå ha:
1) substantiv basert på en hard konsonant ( panne"Sir, sir" - panne úff , dom"hus" - dom úff ).
2) et lite antall substantiv med base på en myk og hard konsonant ( kraj"et land" - kraj úff , uczeń"student" - uczni úff ).
Imidlertid har de fleste substantiver med en herdet konsonant som stamme endelsen -y (talerz"tallerken" - talerz y , wąż"slange" - węż y );
Slutt -Jeg typisk for substantiv med myk stamme ( gość - gość Jeg , nauczyciel"lærer" - nauczyciel Jeg ).
Dativ
Slutt -om (kot"katt" - kot om ).
Akkusativ
For personlige hankjønnssubstantiv faller det sammen med genitivkasus, for upersonlige hankjønnssubstantiv sammenfaller det med nominativkasus.
Instrumentkoffert
Slutt -ami (zegar"se" - zegar ami ). Bare i noen tilfeller oppstår slutten -mi : goście"gjester" - gość mi , liśсie"blader" - liść mi , ludzie"Folk" - ludź mi , bracia"brødre" - brać mi , konie"hester" - koń mi , ksiądz"prest" - księż mi , pieniądze"penger" - pieniędz mi , przyjaciele"Venner" - przyjaciół mi .
Preposisjonell
Slutt -ach (gjør min - odom ach ).
Egenskaper ved endringer i noen maskuline substantiv
Substantiv på -anin (Rosjanin"Russisk", Аmerykanin"amerikansk") danner entallsformer fra hele stammen ( Rosjaninowi, Amerykaninowi), og flertallsformene er fra den forkortede formen ( Rosjanom, Amerikanom De avvises i henhold til mønsteret til den solide varianten, bortsett fra nominativ flertall ( Rosjanie, Amerykanie). De fleste av dem har en null som slutter i genitiv flertall, bortsett fra følgende - Amerókanów, Afrykanow, Meksykanow, republikanow.
Noen substantiv danner flertall fra en annen stamme eller en stamme med uregelmessige vekslinger: stein"år" - lata, człowiek"Menneske" - ludzie, tydzień"en uke" - tygodnie, bror"Bror" - bracia, ksiądz"prest" - księża.
En spesiell gruppe består av landnavn:
Disse formene beholder arkaiske avslutninger. Hvis disse substantivene betegner en samling av representanter for et folk, har de en annen form.
På polsk er det særegne ved å henvende seg til noen ikke bare i bruken av ord Panne, Pani, Pań to, Panowie, Panie. Hvis vi kaller en person for eksempel ved navn eller yrke, må dette ordet brukes i en viss form - den vokative kasus.
En gang i tiden eksisterte denne saken på russisk, men over tid gikk den tapt. Forresten, nå i polakkens taletale forsvinner den også ofte: i stedet for vokativ kasus, brukes nominativ kasus. Men det betyr ikke at du ikke kan følge reglene. litterært språk. Den vokative saken har ingen spørsmål, siden den er en spesiell tiltaleform og brukes i hilsener og avskjeder, i brev, forespørsler, råd og følelsesmessige utrop. Som på russisk, skriftlig, er adresser alltid atskilt med komma.
Former for den vokative saken
For alle intetkjønnsord er formene til vokativ kasus identiske med nominativ kasus. Og de eksisterer bare hypotetisk (de såkalte potensielle formene), fordi folk som regel ikke henvender seg til livløse gjenstander. I flertall formene til vokativ kasus i alle tre kjønn er også lik formene for nominativ kasus. Og i entall i feminine og maskuline ord er bildet annerledes.
Slutt — e ha maskuline substantiv hvis stamme ender på en hard konsonant ( b, d, f, ł, m, n, p, r, s, t, w, z), unntatt k, g, kap. For eksempel:
Pan-panie!(Mann);
Professor-professor!(Professor);
Naród-narodzie! (mennesker);
Jan-Janie!(Ian)
I dette tilfellet mykes den harde konsonanten ved hjelp av bokstaven Jeg eller veksler med en annen lyd, som i dannelsen av former: ł > l, r > rz, t > ci, d > dzi, st > ści, sł > śl, zd > ździ.
Slutt — u vi skriver i maskuline substantiv med en myk stamme ( ć, ś, ń, ź, j, l) eller herdet konsonant (sz, cz, rz, ż, dz, dż, s) +k, g, kap:
Mąż-mężu!(mann);
Tomek-Tomku!(Tomek);
Tadeusz-Tadeuszu!(Tadeusz);
Kraj-kraju!(et land);
Koń-koniu! (hest);
Nauczyciel-nauczycielu!(lærer).
Merk følgende! Hvis ordet ender på — ek, deretter vokalen e i det vokative tilfellet "faller det ut" (dette er den såkalte flytende lyden).
Og også i feminine ord — en, hvis stamme ender på en myk konsonant, inkludert i diminutive former av navnet:
Babcia— babciu! (bestemor);
Kasia— Kasiu!(Kate);
Martusia— Martusiu! (Martochka).
Slutt — o vi skriver med hunkjønn og hankjønn som i nominativ kasus ender på -A (-bl.a/- ja) og har samtidig en hard sluttkonsonant ved basen (+ k, g, kap). For eksempel:
Tata-tato!(pappa);
Mężczyzna-mężczyzno!(Mann);
Mamma-mamo!(Mor);
Polska-Polsko!(Polen);
Wiktoria-Wiktorio!(Victoria);
Maria— Mario! (Maria);
Beata— Beato! (Beate).
Slutt — Jeg ha feminine substantiv som i nominativ kasus ender på - Jeg, samt en konsonant (hovedsakelig en myk). For eksempel:
Pani— pani! (kvinne);
Gospodyni-gospodyni!(vertinne);
Radość-radości!(glede);
Krew-krwi! (blod);
Przyjaźń-przyjaźni!(vennskap).
Slutt — y Vi skriver i feminine ord som i nominativ kasus ender på en herdet konsonant:
Ingen c— nocy! (natt);
Mysz— myszy! (mus);
Moc— mocy! (kraft, styrke);
Mał ogoszcz— Mał ogoszczy! (Malogoshch);
Wesz— wszy! (lus).
Vær oppmerksom på at adjektiver, pronomen og tall som stemmer overens med et substantiv som brukes i vokativ kasus alltid forblir i nominativ kasus. I tillegg er det ingen spesielle former for det vokative tilfellet for kvinnelige og mannlige etternavn: Pani Kozłowska! Panie Wałęsa! Samtidig ordene Panne/ Pani er i den vokative saken.
Unntak:
Bó g— Boż e! (Gud);
Dziad-dziad!(bestefar, stamfar);
Lud-ludu!(mennesker);
Dom-domu!(hus);
Syn-synu!(sønn);
Ksią dz— księż e! (prest);
Gåłą b— gåłę biu! (Due);
Jastrzą b— jastrzę biu! (hauk);
Labb— pawiu! (påfugl);
Nó w— nå! (nymåne);
Chł opiec— kapł opcze! (gutt, fyr);
Gł upiec— gł upcze! (lure);
Starzec— starcze! (eldre);
Ojciec— ojcze! (far).
OM stål substantiv på — ec har en tendens til å følge samme mønster.
Huske en funksjon! Hvis tittelen (angivelse av stilling eller yrke) refererer til en kvinne, forblir navnet på denne tittelen i nominativ kasus:
Panie profesorze/Pani professor(Professor);
Panie redaktorze/Pani redaktor(redaktør);
Panie doktorze/Pani doktor(lege, lege);
Panie prezydencie/Pani prezydent(presidenten).
