Polsk er et kreativt språk. Instrumentalsak på polsk (Narzędnik w języku polskim)

Den instrumentelle kasus blir ofte studert først, for uten å vite de riktige endelsene kan vi ikke snakke om oss selv på polsk. Hvis det på russisk er nok for oss å bruke en konstruksjon med nominativ kasus (for eksempel, jeg er en student), så på polsk kan du ikke klare deg uten instrumentalkassen. Vi må si : jestem studenten/ studentką .

Instrumentell kasus av substantiver (Narzędnik rzeczowników)

Substantiv i den instrumentelle kasusen svarer på spørsmålene: Av hvem? Hvordan?

Alle ord i flertall har samme slutt som på russisk - ami:kolegami(kollegaer) , có rkami(døtre) , jabł kami(epler). Forskjellen er bare i stresset: på russisk faller det på roten til ordet, og på polsk - på slutten (på bokstaven EN).

Noen ord har imidlertid en spesiell form i instrumental flertall. Disse må huskes:

Brat-braćmi(bror-brødre);

Dziecko-dziećmi(barn Barn);

Ludzie-ludźmi(folk-folk);

Koń-końmi(hest-hest);

Przyjaciel-przyjaciółmi(venner-venner);

Liść-liśćmi(Blad blader);

Kość- kość mi(bein-bein);

Ksią dz-księż mi(prester-prester);

Pieniędzy-pieniędzmi(penger penger).

I entall Det er noen forskjeller i substantivendelser som du bør være oppmerksom på.

Slutt -em Vi skriver med intetkjønnssubstantiv, så vel som i hankjønnsord, bortsett fra de som ender på - i nominativ kasus. en. For eksempel:

Student-studenten(student-student);

Matematikk-matematyki em(matematiker-matematiker);

Stang-polem(felt-felt);

Filolog-filologi em(filolog-filolog);

Dziecko-dziecki em(barn-barn).

Huske! Neutrale ord i - um (muzeum) i entall endres ikke.

Hvis stammen til et ord ender på k eller g, så før slutten må du legge til en bokstav Jeg for å dempe disse konsonantlydene.

Slutt - ą vi skriver med alle ord hunn, så vel som i hankjønnssubstantiv som slutter på en vokal i nominativ kasus - en:

Matka-matką (mamma mamma);

Pani-panią (kvinne kvinne);

kart-kartą (kort-kort);

Kierowca-kierowcą (sjåfør-sjåfør);

Mysz-myszą (mus-mus).

Vekslinger og flytende vokaler

Når man danner instrumentelle kasusformer i roten til et ord, kan det forekomme noen endringer. Så hvis det i hankjønnsord som slutter på en konsonant er en kombinasjon i nominativ kasus - dvs, så i instrumentalsaken faller det ofte ut: pai s-psem, ogień- ogniem.

Hvis den siste lukkede stavelsen har en vokal ó , så endres det i instrumentalsaken til O, siden denne stavelsen blir åpen: stó ł- stoł em, wybó r-wybo rem.

Hvis et ord av noen av de tre kjønnene i nominativ kasus ender på myk - ś, -ć, -ń, -ź , da må mykheten til disse lydene bevares ved å legge til bokstaven - Jeg før du er ferdig: koń- koni em, gwóź dź- gwoź dzi em, radość- radoś cią .

For intetkjønnsord som ender på - ę når du danner den instrumentelle kasusformen før slutten - em den såkalte økningen legges til (- ci- eller - ni-). Samtidig beholdes i noen ord den endelige nesen, mens i andre vises en vokal i stedet. e. For eksempel:

Cielę- cielę ciem(kalv-kalv);

Plemię- plemie niem(stamme-stamme).

Instrumentell kasus av adjektiver (Narzędnik przymiotników)

Adjektiver (samt tall og pronomen) i det instrumentelle tilfellet svarer på spørsmålene: Hvilken? Hvilken? Hvem sin? Hvem sin?

I flertall er endelsene nøyaktig de samme som på russisk: - ymi– hvis stammen til ordet ender med en hard og herdet lyd og – imi– hvis basen ender med myk (+ k, g). For eksempel:

Dobry-dobrymi(bra bra);

Gorzki-gorzkimi(bitter-bitter).

Det er to avslutninger i entall: - ą eller - ym (-im).

Slutt - ą ha feminine adjektiv:

Gorzka-gorzką (bitter-bitter);

Biał en-białą (hvit-hvit).

Slutt -ym vi skriver i hankjønns- og intetkjønnsadjektiv, hvis stamme ender på en hard eller herdet konsonant (i hankjønn har de endingen - y), A - jeg er – hvis det ender med mykt, k eller g(i I.p.m.r. slutter disse ordene på - Jeg):

Zielony-zielonym(grønn-grønn);

Niski-niskim(lav-lav);

Dł ugie-dł ugim(lang-lang);

Prawdziwe-prawdziwym(nåtid-nåtid).

Funksjoner ved bruken av instrumentalkassen på polsk

Vær oppmerksom på følgende tilbud:

  1. Piotr Adamczyk beste przystojnym męż czyzną – Piotr Adamczyk er en kjekk mann. I den polske versjonen er adjektivet og substantivet inne instrumentell sak.
  1. Piotr Adamczyk beste przystojny– Piotr Adamczyk er kjekk. Adjektivet brukes i nominativ kasus.
  1. Piotr Adamczyk til best przystojny mężczyzna– Piotr Adamczyk er en kjekk mann. Adjektivet og substantivet er i nominativ kasus.

Hvordan finne ut: når skal man bruke instrumental og når nominativ kasus? Det er ganske enkelt.

Hvis etter verbet være(i vårt eksempel er dette skjemaet beste) er et substantiv sammen med et adjektiv, så må begge disse ordene stå i instrumentell kasus. Hvis etter verbet være Hvis det bare er et adjektiv, må det brukes i nominativ kasus (som i andre setning). Og hvis etter verbet være det er både et adjektiv og et substantiv, men før formen beste verdt ordet til(dette), så brukes adjektivet og substantivet i nominativ kasus.

Sak Maskulint og intetkjønn Feminin
Dem. zdrowy "sunn" zdrowe drogi drogie zdrowa droga
Slekt. zdrowego drogiego zdrowej drogiej
Dat. zdrowemu drogiemu zdrowej drogiej
Vin. zdrowy zdrowego zdrowe drogi drogiego drogie zdrową drogą
TV zdrowym drogim zdrową drogą
Etc. o zdrowym o drogim o zdrowej o drogiej

Flertall

Dem. zdrowi zdrowe drodzy drogie
Slekt. zdrowych drogich
Dat. zdrowym drogim
Vin. zdrowych zdrowe drogich drogie
TV zdrowymi drogimi
Etc. o zdrowych o drogich

Entallsavslutninger

Maskulint og intetkjønn

Nominativ

Avslutninger -y, -i, -e .

Slutt -y tilegne seg maskuline adjektiver med base på en hard, herdet konsonant og kap (dobr y "bra, snill" obc y "fremmed", głuch y "døv").

Slutt -Jeg ha maskuline adjektiver med base på en myk konsonant og g, k (ostatn Jeg "siste", miękk Jeg "myk"); i fremtiden vil alle former for hankjønn og intetkjønn dannes fra basis til myk g, k , som er angitt skriftlig med en vokal -Jeg- .

Alle intetkjønnsadjektiv har en endelse -e .

Genitiv

Slutt -ego (ego , mięki ego ).

Dativ

Slutt -emu (obc emu , drogi emu ).

Akkusativ

For animerte adjektiver er det maskuline kjønn sammenfallende med genitiv kasus, for livløse - med nominativ kasus. For adjektiv er intetkjønn kjønn alltid sammenfallende med nominativ kasus.

Instrumental og preposisjonell kasus

Avslutninger -jeg er (ostatn jeg er ) i tilfelle av en myk base og -ym (dobr ym ) i tilfelle av en solid base.

Feminin

Nominativ

Slutt -EN (en ).

Genitiv, dativ, preposisjonsskasus

Slutt -ej (obc ej ). Adjektiver på g, k form disse formene fra en myk base ( ostatni ej ).

Akkusativ og instrumentell kasus

Deklinasjonen av feminine substantiver har de mest ensartede endelsene. Den samme avslutningen finner vi også i akkusativ- og instrumentalsakene. (drog ą ). Adjektiver på g, k danner disse formene fra en solid base.

Flertallsavslutninger

Nominativ

I dette tilfellet skilles personlig-maskuline og upersonlig-maskuline former. Adjektiver kan ha endinger -i, -y, -e .

Slutt -Jeg funnet i personlig-maskuline former med en base på en hard konsonant, og følgende vekslinger forekommer:

b/b" słaby"svak" - słabi
m/m" znajomy"velkjent" - znajomi
n/n" beskjeden"beskjeden" - beskjeden
t/c bogaty"rik" - bogaci
s/ś bosy"barfot" - bosi
sz/ś młodszy"Jr" - młodsi
st/ść prosti"enkel" - prości
sł/śl dorosły"voksen" - dorośli
p/p" ślepy"blind" - ślepi
w/w" łatwy"lett" - łatwi
ł/l maly"liten" - mali
d/dź klumpete"tynn" - chudzi
ch/ś głuchy"døv" - głusi
ż/ź duży"stor" - duzi
sn/śń radosny"gledelig" - radośni
zł/źl niezły"ikke verst" - nieźli

Slutt -Jeg de får også personlig-maskuline former med base på en myk konsonant, mens det ikke er noen vekslinger ( ostatni gość - ostatn Jeg goście).

Slutt -y har personlig maskuline former med grunnlag på g, k, r , forekommer følgende vekslinger:

Slutt -y også tilegne seg personlig maskuline former med base på en herdet konsonant (unntatt ż, sz, rz ), mens det ikke er noen vekslinger ( obcy człowiek"fremmed" - obc y ludzie).

Slutt -e forekommer i ikke-personlige maskuline former, mens vekslinger ikke forekommer, g, k - myk. Formelt faller disse formene sammen med formen til nominativ entall intetkjønn ( wolne miejsca"frie steder", wolne miejsce"fritt sted").

Genitiv- og preposisjonskasus

-ych (ych , stanowcz ych "positiv" g, k - -ich (głup ich "dum" wysok ich "høy")

Dativ

For adjektiver med base på en hard og herdet konsonant - slutten -ym (ym , stanowcz ym ), med en base på det myke og bakre linguale g, k - -jeg er (głup jeg er , wysok jeg er ).

Akkusativ

Den personlig-maskuline formen av adjektivet faller sammen med genitiv kasus, og den upersonlig-maskuline formen sammenfaller med den upersonlig-maskuline formen av nominativ kasus.

Instrumentkoffert

For adjektiver med base på en hard og herdet konsonant - slutten -ymi (ymi , stanowcz ymi ), med en base på det myke og bakre linguale g, k - -imi (głup imi , wysok imi ).

Etter mønsteret for deklinasjon av adjektiver, blir de avvist:

1) former for grader av sammenligning av adjektiver;

2) pronomen endres etter kjønn;

3) ordtaler;

4) noen substantiv. Disse inkluderer:

  • mannlige og kvinnelige etternavn med suffikser -sk- Og -ck- (Kowalski - Kowalskiego; Kowalska - Kowalskiej, Konwicki - Konwickiego; Konwicka - Konwickiej);
  • kvinnelige etternavn og vanlige substantiv med suffiks -åå- (Orzeszkowa - Orzeszkowej; bratowa - bratowej);
  • etternavn av utenlandsk opprinnelse og fornavn -e, -i, -y (Linde - Lindego, Anthony - Anthony, Batory - Batorego);
  • adjektiver som har blitt substantiv ( myśliwy"jeger" - myśliwego, służący"tjener" - służącego);
  • geografiske navn som er adjektiver i opprinnelse ( Slike - Suchej, Biała - Białej, Zakopane - Zakopanego).

Narzę dnik.

Først, la oss huske det Narzę dnik (på russisk - Instrumental case) svarer på spørsmålet av hvem? hvordan? – kym? czym? og er veldig lik en preposisjon, som imidlertid er verdt å snakke om separat.

Feminin

La oss begynne med entall. Alt er helt enkelt her. Alt vi trenger å gjøre:

a) dette er for å endre slutten -EN, på –ą , hvis det feminine substantivet slutter på -EN.

pewna piękna kobieta – Dziś wieczorem idziemy do kina z pewną piękną kobietą.

nowa książka – Jestem bardzo zachwycony nową książką tego polskiego piszarza.

b) hvis det opprinnelige ordet har en endelse –і (ikke så vanlig), så er vår oppgave ganske enkelt å legge til - ą.

gospodyni domowa – Spotkałem w centrum handlowym z gospodynią domową, ktorą poznałem w zeszłym tygodniu.

c) hvis hunkjønnsordet vårt ender på en konsonant, for eksempel. ingen c - bare legg til –ą.

ciemna noc – Ciemną nocą źle widać czarnego kota.

nasza młodzież – Z naszą młodzieżą czasem jest bardzo ciężko.

Praktiske råd: I praksis må du huske én ting - den instrumentelle kasusen av femininum entall dannes ved å legge til slutten på ordet – ą. Faktisk har du kanskje ikke engang en veldig god forståelse av punktene a), b) og c). Praksis viser at å gjøre dette feil betyr at du nesten ikke har noen sjanse. Forholdet mellom russisk (ukrainsk, hviterussisk) og polsk eliminerer praktisk talt feil hvis du husker at slutten skal være - ą .

2. Vedr flertall, så er dette en triviell sak, fordi det absolutt gjentar det russiske språket. Sammenligne:

młoda studentka – ung student młod ymi student ami- ung dem student ami

Imidlertid er det fortsatt en forskjell, og det er i vektleggingen (la meg minne deg på at i polsk språk stresset faller nesten alltid på nest siste stavelse). Det er grunnen til at de samme polske og russiske ordene av det feminine kjønn i flertallsinstrumentet kan høres så uvanlige ut at det er vanskelig å gjenkjenne dem:

młod ymi student ami- ung dem studio e ntk ami biał ymi ingen c ami – b e l dem natt ami

Etter å ha blitt kjent med grunnlaget for den polske deklinasjonen, går vi videre til en detaljert analyse av saker. Hver leksjon vil bli viet en egen sak. Den første på listen vår vil være kreativ. Dermed vil du lære spørsmål, avslutninger og funksjoner til den instrumentelle kasusen, samt de vanligste preposisjonene og verbene som brukes med denne kasusen.

Du kan ha hatt en følelse av tvil om riktigheten av tittelen på denne leksjonen i dens russiske oversettelse, nemlig: hvordan dens første del, "hvem er du," er forbundet med den andre, "instrumentalsaken." Din tvil er berettiget - på russisk er det ingen måte! I i dette tilfellet denne sammenhengen forklares av det polske språket. Spørsmålet "kim jesteś" oversettes bokstavelig talt som "hvem er du", og "hvem er du" er dets russiske ekvivalent, siden dette spørsmålet på polsk er assosiert med den instrumentelle saken. Nedenfor vil vi vurdere denne saken med eksempler.

Instrumentalsaken er den femte polsk sak. Svarer på spørsmålene (z)kim?/ av hvem? Og (z)czym?/ hvordan?

Instrumentell kasus av substantiver

Har følgende entalls substantivendelser:

rodzaj/stang końcówka/slutt przykład/eksempel
r.m./m.r. -em/-± student em, Polak iem, brat em/krimskrams ą , mężczyzn ą
r.n./c.r. -em słońc em,okn em, dzieck iem
r.ż./zh.r. -ą matk ą , Polk ą , książk ą

Flertall har én slutt -ami (-mi). Eksempel : koleg ami, Polak ami, dzieć mi, braćmi.

Det bør også bemerkes at hvis stammen til et ord ender på -k eller -g, da krever disse lydene alltid demping, det er nødvendig å legge til -i før endelser > -ki og -gi ( Polak iem ).

La oss se på noen funksjoner i instrumentalkassen.

Som vi så, maskulin har en slutt -em hvis ordet ender på en konsonant. Men her er det verdt å ta hensyn til noen fallgruver.

Løpende vokal - dvs

Hvis ordet inneholder en kombinasjon -dvs før slutten vises det vanligvis i instrumentalsaken.

  • paier - psem
  • chlopiec - chlopcem
  • ojciec - ojcem
  • ogień - ogniem

Overgang ó til o

Hvis det er en vokal før slutten ó , så i instrumentalsaken blir det til O.

  • Krakow - Krakowem
  • stół - stolem
  • samochód - samochód
  • wybor - wyborem

Bevaring av myke konsonanter -ś, -ć, -ń, -ź

Hvis et ord ender på nominativ bokstav på -ś, -ć, -ń, -ź, da blir mykheten til disse lydene bevart ved å legge til etter bokstaven -Jeg. Vi får:

  • ogień - ogniem
  • liść - liściem
  • koń - koniem
  • pień - pniem
  • niedźwiedź — niedźwiedziem

Den samme bemerkningen gjelder hunkjønnsord som ender på -ś, -ć, -ź. Konsonanter forblir myke, legg til en avslutning .

  • kość - kością
  • gęś - gęsią
  • radość - radością

Instrumentell kasus av adjektiver

Adjektiver i den instrumentelle kasusen har følgende avslutninger:

rodzaj/stang końcówka/slutt
liczba pojed./unit liczba mn./pl.
r.m./m.r. -ym (-im) -ymi (-imi)
r.n./sr.r.
r.ż./zh.r.

For å konsolidere denne informasjonen vil vi gi flere eksempler med et substantiv og et adjektiv.

  • Jacek jest dobrym studenten. – Jacek er en god student.
  • Wczoraj spotkałem się z piękną dziewczyną. — I går møtte jeg en vakker jente.
  • Zawsze jadę nad morze zielonym samochodem. — Jeg går alltid til sjøen i en grønn bil.

Funksjoner til instrumentkassen

Etter kopulaverbet być

Setninger som sier "kto jest kim" / "hvem er hvem" eller "co jest czym" / "hva er hva." Her snakker vi om det vi la merke til i begynnelsen. Som regel blir en slik konstruksjon oversatt til russisk i nominativ tilfelle, men den kan også oversettes ved å bruke verbet "å vises" - det avhenger av konteksten.

  • Jestem aktorem. – Jeg er en skuespiller.
  • Ból głowy jest chorobą. — Hodepine er en sykdom.

I disse setningene vil tilfellet endres hvis du legger til demonstrativt pronomen"til dette". For eksempel:

  • Żywiec jest polskim piwem.
  • Żywiec til beste Polskie piwo.

Begge disse setningene er oversatt til russisk på samme måte: Zywiec er et polsk øl.

Som et supplement (metode eller virkemiddel)

Ofte brukes den instrumentelle saken for å indikere en handlingsmåte, tid eller sted.

  • Bardzo lubię jechać pociągiem. — Jeg liker veldig godt å reise med tog.
  • W książce możesz pisać tylko ołówkiem. — Du kan bare skrive i en bok med blyant.

Instrumentelle preposisjoner

Den instrumentelle kasusen har følgende preposisjoner:

  • zMarek jedzie samochodem z tatą.
  • za - Spotkałam się z nim za rogiem.
  • nad - Nad moim mieszkaniem jest strych.
  • pod - Pod moim mieszkaniem jest sklep.
  • międzyMiędzy tymi ulicami jest mój dom.
  • przed - Przed egzaminem trzeba dobrze spać.

Nøkkelen til suksess i å mestre caser, og språket generelt, er regelmessig trening. Og til slutt, et bilde til deg med instrumentkassen :)

Så du en feil i teksten? Velg den og trykk Ctrl+Enter. Takk skal du ha!

I entallsubstantiv hankjønn (alle ender på en hard konsonant og brorparten av de som ender på en myk) og intetkjønn (som slutter på –o, -e, -ę) har endelser – em.
student-( kim?) studenter
długopis – ( czym?) długopisem
dziennikarz – ( kim?) dziennikarzem
Uwaga! Neutrum substantiv i -um i entall endres ikke i det hele tatt fra tilfelle, henholdsvis:
muzeum – ( czym?) muzeum
auditorium – ( czym?) auditorium
I tillegg er det verdt å ta hensyn til det faktum at etter de såkalte bakspråklige bokstavene g Og k før slutten - em vil alltid vises Jeg. Denne regelen er ikke begrenset bare til Instrumental-saken. Aldri på polsk g Og k ikke møte med" e» det vil alltid være et brev mellom dem Jeg.
Når det gjelder adjektiver, vil de, som på russisk, ha endelser - ym.
(z kim?) z nowym studenten –Mednystudent
(z kim?) z świetnym dziennikarzem –Med utmerket journalist
mędzy zielonym a czarnym kuppel –mellom grønn Og svart hjem
Og bare etter baktungen g Og k vår slutt - ym, blir til -i m. Og igjen, dette er på ingen måte et innfall. narzę dnika, A generell regel Polsk språk, hvor "y" alltid vil endres til "i", etter g og k.
Situasjonen med flertall i instrumentalkasus er, som vi allerede vet, ikke avhengig av kjønn og er den samme for feminine, maskuline og intetkjønn. La oss minne deg på at flertallsendelsene er de samme som i det russiske språket. Men... pass på vektleggingen! På grunn av overføringen til nest siste stavelse, kan noen ord noen ganger høres veldig uvanlige ut.
flink dem student ami– dobr ymi student en mi
moderne NN dem biler l yami– nowoczesn y mi ute en mi
interesse sn dem opptatt yami– interesując y mi zajęci en mi
Vær oppmerksom på at ordene i – um i flertall endres de som alle de andre:
men i dem revisjon ri yami– nå y mi auditori en mi
Dele