En av de viktigste indikatorene er damppermeabilitet. Det karakteriserer evnen til cellulære steiner til å holde på eller overføre vanndamp. I GOST 12852.0-7 skrevet ut Generelle Krav til en metode for å bestemme damppermeabilitetskoeffisienten til gassblokker.
Hva er dampgjennomtrengelighet
Temperaturen i og utenfor bygninger varierer alltid. Følgelig er ikke trykket det samme. Som et resultat har fuktige luftmasser som finnes på begge sider av veggene en tendens til å bevege seg til en sone med lavere trykk.
Men siden innendørs vanligvis er tørrere enn ute, trenger fuktighet fra gaten inn i mikrosprekkene til byggematerialer. Dermed er veggkonstruksjonene fylt med vann, som ikke bare kan forverre innendørs mikroklima, men også ha en skadelig effekt på de omsluttende veggene - de vil begynne å kollapse over tid.
Utseendet og opphopning av fuktighet i alle vegger er en ekstremt farlig faktor for helsen. Så, som et resultat av denne prosessen, reduseres ikke bare den termiske beskyttelsen av strukturen, men også sopp, mugg og andre biologiske mikroorganismer.
Russiske standarder fastsetter at damppermeabilitetsindikatoren bestemmes av materialets evne til å motstå inntrengning av vanndamp inn i det. Damppermeabilitetskoeffisienten er beregnet i mg/(m.h.Pa) og viser hvor mye vann som vil passere gjennom 1 m2 av en 1 m tykk overflate innen 1 time, med en trykkforskjell mellom den ene og den andre delen av veggen - 1 Pa.
Dampgjennomtrengelighet av porebetong
Cellebetong består av lukkede luftskall (opptil 85 % av det totale volumet). Dette reduserer materialets evne til å absorbere vannmolekyler betydelig. Selv når den trenger inn, fordamper vanndamp raskt nok, noe som har en positiv effekt på damppermeabiliteten.
Dermed kan vi si: denne indikatoren avhenger direkte av tetthet av porebetong - jo lavere tetthet, jo høyere dampgjennomtrengelighet, og omvendt. Følgelig, jo høyere porøs betong er, jo lavere er dens tetthet, og derfor er denne indikatoren høyere.
Derfor, for å redusere damppermeabilitet i produksjonen av cellulære kunstige steiner:
Slike forebyggende tiltak fører til det faktum at ytelsen til luftbetong ulike merker har utmerkede damppermeabilitetsverdier, som vist i tabellen nedenfor:
Dampgjennomtrengelighet og innvendig etterbehandling
På den annen side må også fukt i rommet fjernes. For dette for bruk spesielle materialer som absorberer vanndamp inne i bygninger: gips, papir tapet, tre osv.
Dette betyr ikke at dekorere vegger med ovnsbakte fliser, plast el vinyl tapet ikke gjør det. Ja, og pålitelig tetting av vindu og døråpninger- en nødvendig betingelse for kvalitetsbygging.
Når du utfører internt etterarbeid Det bør huskes at damppermeabiliteten til hvert lag med etterbehandling (kitt, gips, maling, tapet, etc.) bør være høyere enn den samme indikatoren for cellulært veggmateriale.
Den kraftigste barrieren for penetrering av fuktighet inn i det indre av en bygning er påføringen av et primerlag på innsiden av hovedveggene.
Men ikke glem at det i alle fall må være i bolig- og industribygg effektivt system ventilasjon. Bare i dette tilfellet kan vi snakke om normal fuktighet i rom.
Porebetong er et utmerket byggemateriale. I tillegg til det faktum at bygninger konstruert av det perfekt akkumulerer og holder på varmen, er de ikke for fuktige eller tørre. Og alt takket være god dampgjennomtrengelighet, som enhver utvikler bør vite om.
Under byggeprosessen må ethvert materiale først og fremst vurderes i henhold til dets operasjonelle og tekniske egenskaper. Når du løser problemet med å bygge et "pustende" hus, som er mest typisk for bygninger laget av murstein eller tre, eller omvendt, for å oppnå maksimal motstand mot dampgjennomtrengelighet, må du kjenne til og kunne bruke tabellkonstanter for å få beregnet damp permeabilitetsindikatorer byggematerialer.
Hva er dampgjennomtrengelighet av materialer
Dampgjennomtrengelighet av materialer- evnen til å overføre eller holde på vanndamp som følge av forskjellen i partialtrykket til vanndamp på begge sider av materialet ved samme atmosfæriske trykk. Damppermeabilitet er karakterisert ved en damppermeabilitetskoeffisient eller damppermeabilitetsmotstand og er standardisert av SNiP II-3-79 (1998) "Building Heat Engineering", nemlig kapittel 6 "Vapor Permeability Resistance of Enclosing Structures"
Tabell over dampgjennomtrengelighet for byggematerialer
Damppermeabilitetstabellen er presentert i SNiP II-3-79 (1998) "Building Heat Engineering", vedlegg 3 "Termiske indikatorer for konstruksjonsmaterialer". Indikatorene for dampgjennomtrengelighet og varmeledningsevne for de vanligste materialene som brukes til konstruksjon og isolasjon av bygninger er presentert i tabellen nedenfor.
Materiale | Tetthet, kg/m3 | Termisk ledningsevne, W/(m*S) | Damppermeabilitet, Mg/(m*h*Pa) |
Aluminium | |||
Asfaltbetong | |||
Gips | |||
Sponplater, OSB | |||
Eik langs kornet | |||
Eik over kornet | |||
Armert betong | |||
Kartongbelegg | |||
Utvidet leire | |||
Utvidet leire | |||
Ekspandert leirebetong | |||
Ekspandert leirebetong | |||
Keramisk hul murstein (brutto 1000) | |||
Keramisk hul murstein (brutto 1400) | |||
Rød leire murstein | |||
Murstein, silikat | |||
Linoleum | |||
Minvata | |||
Minvata | |||
Skumbetong | |||
Skumbetong | |||
PVC-skum | |||
Ekspandert polystyren | |||
Ekspandert polystyren | |||
Ekspandert polystyren | |||
EKSTRUDERT POLYSTYRENSKUM | |||
POLYURETANSKUM | |||
POLYURETANSKUM | |||
POLYURETANSKUM | |||
POLYURETANSKUM | |||
Skumglass | |||
Skumglass | |||
Sand | |||
POLYUREA | |||
POLYURETAN MASTIKK | |||
Polyetylen | |||
Ruberoid, glassin | |||
Furu, gran langs kornet | |||
Furu, gran over kornet | |||
Kryssfiner |
Tabell over dampgjennomtrengelighet for byggematerialer
Tabell over dampgjennomtrengelighet for byggematerialer
Jeg samlet informasjon om damppermeabilitet ved å kombinere flere kilder. Det samme skiltet med de samme materialene sirkulerer rundt på sidene, men jeg utvidet det og la til moderne betydninger dampgjennomtrengelighet fra nettsidene til byggevareprodusenter. Jeg sjekket også verdiene med data fra dokumentet "Code of Rules SP 50.13330.2012" (vedlegg T), og la til de som ikke var der. Så dette er den mest komplette tabellen for øyeblikket.
| Materiale | Damppermeabilitetskoeffisient, mg/(m*t*Pa) |
| Armert betong | 0,03 |
| Betong | 0,03 |
| Sement-sandmørtel (eller gips) | 0,09 |
| Sement-sand-kalkmørtel (eller gips) | 0,098 |
| Kalksandmørtel med kalk (eller gips) | 0,12 |
| Ekspandert leirebetong, tetthet 1800 kg/m3 | 0,09 |
| Ekspandert leirebetong, tetthet 1000 kg/m3 | 0,14 |
| Ekspandert leirebetong, tetthet 800 kg/m3 | 0,19 |
| Ekspandert leirebetong, tetthet 500 kg/m3 | 0,30 |
| Leirmurstein, murverk | 0,11 |
| Murstein, silikat, murverk | 0,11 |
| Hul keramisk murstein (1400 kg/m3 brutto) | 0,14 |
| Hul keramisk murstein (1000 kg/m3 brutto) | 0,17 |
| Stort format keramisk blokk(varm keramikk) | 0,14 |
| Skumbetong og porebetong, tetthet 1000 kg/m3 | 0,11 |
| Skumbetong og porebetong, tetthet 800 kg/m3 | 0,14 |
| Skumbetong og porebetong, tetthet 600 kg/m3 | 0,17 |
| Skumbetong og porebetong, tetthet 400 kg/m3 | 0,23 |
| Trefiberplater og trebetongplater, 500-450 kg/m3 | 0,11 (SP) |
| Trefiberplater og trebetongplater, 400 kg/m3 | 0,26 (SP) |
| Arbolit, 800 kg/m3 | 0,11 |
| Arbolit, 600 kg/m3 | 0,18 |
| Arbolit, 300 kg/m3 | 0,30 |
| Granitt, gneis, basalt | 0,008 |
| Marmor | 0,008 |
| Kalkstein, 2000 kg/m3 | 0,06 |
| Kalkstein, 1800 kg/m3 | 0,075 |
| Kalkstein, 1600 kg/m3 | 0,09 |
| Kalkstein, 1400 kg/m3 | 0,11 |
| Furu, gran over kornet | 0,06 |
| Furu, gran langs kornet | 0,32 |
| Eik over kornet | 0,05 |
| Eik langs kornet | 0,30 |
| Kryssfiner | 0,02 |
| Sponplater og trefiberplater, 1000-800 kg/m3 | 0,12 |
| Sponplater og trefiberplater, 600 kg/m3 | 0,13 |
| Sponplater og trefiberplater, 400 kg/m3 | 0,19 |
| Sponplater og trefiberplater, 200 kg/m3 | 0,24 |
| Slepe | 0,49 |
| Gips | 0,075 |
| Gipsplater (gipsplater), 1350 kg/m3 | 0,098 |
| Gipsplater (gipsplater), 1100 kg/m3 | 0,11 |
| Mineralull, stein, 180 kg/m3 | 0,3 |
| Mineralull, stein, 140-175 kg/m3 | 0,32 |
| Mineralull, stein, 40-60 kg/m3 | 0,35 |
| Mineralull, stein, 25-50 kg/m3 | 0,37 |
| Mineralull, glass, 85-75 kg/m3 | 0,5 |
| Mineralull, glass, 60-45 kg/m3 | 0,51 |
| Mineralull, glass, 35-30 kg/m3 | 0,52 |
| Mineralull, glass, 20 kg/m3 | 0,53 |
| Mineralull, glass, 17-15 kg/m3 | 0,54 |
| Ekstrudert polystyrenskum (EPS, XPS) | 0,005 (SP); 0,013; 0,004 (???) |
| Ekspandert polystyren (skum), plate, tetthet fra 10 til 38 kg/m3 | 0,05 (SP) |
| Ekspandert polystyren, plate | 0,023 (???) |
| Cellulose økoull | 0,30; 0,67 |
| Polyuretanskum, tetthet 80 kg/m3 | 0,05 |
| Polyuretanskum, tetthet 60 kg/m3 | 0,05 |
| Polyuretanskum, tetthet 40 kg/m3 | 0,05 |
| Polyuretanskum, tetthet 32 kg/m3 | 0,05 |
| Ekspandert leire (bulk, dvs. grus), 800 kg/m3 | 0,21 |
| Ekspandert leire (bulk, dvs. grus), 600 kg/m3 | 0,23 |
| Ekspandert leire (bulk, dvs. grus), 500 kg/m3 | 0,23 |
| Ekspandert leire (bulk, dvs. grus), 450 kg/m3 | 0,235 |
| Ekspandert leire (bulk, dvs. grus), 400 kg/m3 | 0,24 |
| Ekspandert leire (bulk, dvs. grus), 350 kg/m3 | 0,245 |
| Ekspandert leire (bulk, dvs. grus), 300 kg/m3 | 0,25 |
| Ekspandert leire (bulk, dvs. grus), 250 kg/m3 | 0,26 |
| Ekspandert leire (bulk, dvs. grus), 200 kg/m3 | 0,26; 0,27 (SP) |
| Sand | 0,17 |
| Bitumen | 0,008 |
| Polyuretan mastikk | 0,00023 |
| Polyurea | 0,00023 |
| Skummet syntetisk gummi | 0,003 |
| Ruberoid, glassin | 0 - 0,001 |
| Polyetylen | 0,00002 |
| Asfaltbetong | 0,008 |
| Linoleum (PVC, dvs. unaturlig) | 0,002 |
| Stål | 0 |
| Aluminium | 0 |
| Kobber | 0 |
| Glass | 0 |
| Block skumglass | 0 (sjelden 0,02) |
| Bulk skumglass, tetthet 400 kg/m3 | 0,02 |
| Bulk skumglass, tetthet 200 kg/m3 | 0,03 |
| Glaserte keramiske fliser | ≈ 0 (???) |
| Klinkerfliser | lav (???); 0,018 (???) |
| Porselensfliser | lav (???) |
| OSB (OSB-3, OSB-4) | 0,0033-0,0040 (???) |
Det er vanskelig å finne ut og indikere i denne tabellen damppermeabiliteten til alle typer materialer; produsenter har laget et stort antall forskjellige plaster, etterbehandling materialer. Og dessverre angir mange produsenter ikke dette på produktene sine. viktig egenskap som dampgjennomtrengelighet.
For eksempel, når jeg bestemte verdien for varm keramikk (elementet "Keramisk blokk i stort format"), studerte jeg nesten alle nettstedene til produsenter av denne typen murstein, og bare noen av dem oppførte damppermeabilitet i steinens egenskaper.
Også fra forskjellige produsenter forskjellige betydninger dampgjennomtrengelighet. For de fleste skumglassblokker er det for eksempel null, men noen produsenter har verdien "0 - 0,02".
Viser de 25 siste kommentarene. Vis alle kommentarer (63).
Konseptet med "pustende vegger" vurderes positiv karakteristikk materialene de er laget av. Men få mennesker tenker på årsakene som tillater denne pusten. Materialer som kan passere både luft og damp er dampgjennomtrengelige.
Et tydelig eksempel på byggematerialer med høy dampgjennomtrengelighet:
- tre;
- utvidede leirplater;
- skumbetong.
Betong- eller murvegger er mindre gjennomtrengelige for damp enn tre eller utvidet leire.
Innendørs dampkilder
Menneskelig pust, matlaging, vanndamp fra badet og mange andre kilder til damp i fravær av en eksosenhet skaper høy level innendørs fuktighet. Du kan ofte observere dannelsen av svette på vindusglass i vintertid, eller på kulde vannrør. Dette er eksempler på vanndamp som dannes inne i et hjem.
Hva er dampgjennomtrengelighet
Design og konstruksjon regler gir følgende definisjon begrep: dampgjennomtrengelighet av materialer er evnen til å passere gjennom dråper av fuktighet inneholdt i luften pga. ulike størrelser partialtrykk av damp fra motsatte sider kl identiske verdier Lufttrykk. Det er også definert som tettheten til dampstrømmen som passerer gjennom en viss tykkelse av materialet.
Tabellen som inneholder koeffisienten for dampgjennomtrengelighet, utarbeidet for byggematerialer, er av betinget natur, siden de spesifiserte beregnede verdiene for fuktighet og atmosfæriske forhold ikke alltid samsvarer med reelle forhold. Duggpunktet kan beregnes basert på omtrentlige data.
Veggdesign tar hensyn til dampgjennomtrengelighet
Selv om veggene er bygget av et materiale som har høy dampgjennomtrengelighet, kan ikke dette være en garanti for at det ikke blir til vann innenfor veggens tykkelse. For å forhindre at dette skjer, må du beskytte materialet mot forskjellen i partiell damptrykk fra innsiden og utsiden. Beskyttelse mot dannelse av dampkondensat utføres ved hjelp av OSB-plater, isolasjonsmaterialer som penoplex og damptette filmer eller membraner som hindrer damp i å trenge inn i isolasjonen.
Veggene er isolert slik at det nærmere ytterkanten er et isolasjonslag som ikke klarer å danne fuktkondens og skyver duggpunktet tilbake (vanndannelse). Parallelt med de beskyttende lagene i takpai det er nødvendig å sikre riktig ventilasjonsspalte.
Destruktive effekter av damp
Hvis veggkaken har en svak evne til å absorbere damp, er den ikke i fare for ødeleggelse på grunn av utvidelse av fuktighet fra frost. Hovedbetingelsen er å forhindre at fukt samler seg i veggens tykkelse, men å sikre dens frie passasje og forvitring. Det er like viktig å ordne tvungen eksos overflødig fuktighet og damp fra rommet, koble til en kraftig ventilasjonssystem. Ved å observere forholdene ovenfor kan du beskytte veggene mot sprekker og øke levetiden til hele huset. Den konstante passasjen av fuktighet gjennom byggematerialer akselererer deres ødeleggelse.
Bruk av ledende egenskaper
Med hensyn til særegenhetene ved bygningsdrift brukes følgende isolasjonsprinsipp: de mest dampledende isolasjonsmaterialene er plassert utenfor. Takket være denne oppstillingen av lag reduseres sannsynligheten for at vann samler seg når utetemperaturen faller. For å hindre at veggene blir våte fra innsiden, er det indre laget isolert med et materiale som har lav dampgjennomtrengelighet, for eksempel et tykt lag av ekstrudert polystyrenskum.
Den motsatte metoden for å bruke de dampledende effektene av byggematerialer har blitt brukt. Det består i det faktum at murvegg dekket med et dampsperrelag av skumglass, som avbryter den bevegelige strømmen av damp fra huset til gaten under lave temperaturer. Mursteinen begynner å samle fuktighet i rommene, og skaper et behagelig inneklima takket være en pålitelig dampsperre.
Overholdelse av det grunnleggende prinsippet ved konstruksjon av vegger
Vegger skal ha minimumsevne til å lede damp og varme, men samtidig være varmekrevende og varmebestandige. Når du bruker én type materiale, kan de nødvendige effektene ikke oppnås. Ytterveggsdelen skal holde på kalde masser og hindre deres innvirkning på interne varmekrevende materialer som opprettholder et behagelig termisk regime inne i rommet.
Armert betong er ideell for det indre laget; dets varmekapasitet, tetthet og styrke er maksimalt. Betong jevner ut forskjellen mellom natt- og dagtemperaturendringer.
Ved gjennomføring byggearbeid veggpaier er laget under hensyntagen til det grunnleggende prinsippet: damppermeabiliteten til hvert lag skal øke i retning fra de indre lagene til de ytre.
Regler for plassering av dampsperrelag
For å gi det beste ytelsesegenskaper flerlags strukturer av bygninger, gjelder regelen: på siden med mer høy temperatur, materialer med økt motstand mot dampinntrengning og økt termisk ledningsevne brukes. Lag plassert på utsiden må ha høy dampledningsevne. For normal funksjon av den omsluttende strukturen, er det nødvendig at koeffisienten til det ytre laget er fem ganger høyere enn for laget som er plassert på innsiden. 
Når denne regelen følges, fanges vanndamp inn varmt lag vegger, vil det ikke være vanskelig å raskt gå ut gjennom mer porøse materialer.
Hvis denne betingelsen ikke er oppfylt, stivner de indre lagene av byggematerialer og blir mer varmeledende.
Introduksjon til tabellen over dampgjennomtrengelighet av materialer
Når du designer et hus, tas egenskapene til byggematerialer i betraktning. Regelverket inneholder en tabell med informasjon om hvilken koeffisient for dampgjennomtrengelighet byggematerialer har under normale forhold. atmosfærisk trykk og gjennomsnittlig lufttemperatur.
Materiale | Damppermeabilitetskoeffisient |
ekstrudert polystyrenskum | |
polyuretanskum | |
mineralull | |
armert betong, betong | |
furu eller gran | |
utvidet leire | |
skumbetong, porebetong | |
granitt, marmor | |
gips | |
sponplater, osp, trefiberplater | |
skumglass | |
takpapp | |
polyetylen | |
linoleum |
Viktigheten av damppermeabilitetstabellen for materialer
Damppermeabilitetskoeffisienten er en viktig parameter som brukes til å beregne lagtykkelsen isolasjonsmaterialer. Kvaliteten på isolasjonen av hele strukturen avhenger av riktigheten av de oppnådde resultatene.
Sergey Novozhilov - ekspert på takmaterialer med 9 års erfaring praktisk jobb innen ingeniørløsninger i bygg og anlegg.
I henhold til SP 50.13330.2012 "Termisk beskyttelse av bygninger", vedlegg T, tabell T1 "Beregnede termiske indikatorer for byggematerialer og produkter", damppermeabilitetskoeffisienten for galvanisert belegg (mu, (mg/(m*h*Pa)) ) vil være lik:
Konklusjon: innvendig galvanisert stripping (se figur 1) i gjennomskinnelige konstruksjoner kan monteres uten dampsperre.
For å installere en dampsperrekrets anbefales det:
Dampsperre for festepunkter av galvaniserte plater, dette kan oppnås med mastikk
Dampsperre av skjøter av galvaniserte plater
Dampsperre av skjøter av elementer (galvanisert plate og glassmalerier eller stativ)
Sørg for at det ikke er dampoverføring gjennom festemidler (hule nagler)
Begreper og definisjoner
Dampgjennomtrengelighet- materialers evne til å overføre vanndamp gjennom sin tykkelse.
Vanndamp er den gassformige tilstanden til vann.
Duggpunkt - Duggpunktet karakteriserer mengden fuktighet i luften (vanndampinnhold i luften). Duggpunktstemperatur er definert som temperaturen miljø, som luften må avkjøles til slik at dampen den inneholder når en tilstand av metning og begynner å kondensere til dugg. Tabell 1.
Tabell 1 - Duggpunkt
Dampgjennomtrengelighet- målt ved mengden vanndamp som passerer gjennom 1 m2 område, 1 meter tykt, innen 1 time, ved en trykkforskjell på 1 Pa. (ifølge SNiP 23/02/2003). Jo lavere dampgjennomtrengelighet, jo bedre varmeisolasjonsmateriale.
Damppermeabilitetskoeffisient (DIN 52615) (mu, (mg/(m*h*Pa)) er forholdet mellom damppermeabiliteten til et luftlag som er 1 meter tykt og damppermeabiliteten til et materiale med samme tykkelse
Luftdamppermeabilitet kan betraktes som en konstant lik
0,625 (mg/(m*t*Pa)
Motstanden til et lag av materiale avhenger av tykkelsen. Motstanden til et lag av materiale bestemmes ved å dele tykkelsen med damppermeabilitetskoeffisienten. Målt i (m2*h*Pa) / mg
I henhold til SP 50.13330.2012 "Termisk beskyttelse av bygninger", Vedlegg T, Tabell T1 "Beregnede termiske ytelsesindikatorer for byggematerialer og produkter" vil damppermeabilitetskoeffisienten (mu, (mg/(m*h*Pa)) være lik. til:
Stangstål, forsterkende (7850kg/m3), koeffisient. damppermeabilitet mu = 0;
Aluminium(2600) = 0; Kobber(8500) = 0; Vindusglass (2500) = 0; Støpejern (7200) = 0;
Armert betong (2500) = 0,03; Sement-sandmørtel (1800) = 0,09;
Murverk fra hul murstein (keramisk hul murstein med en tetthet på 1400 kg/m3 på sement sandløsning) (1600) = 0,14;
Murverk laget av hul murstein (keramisk hul murstein med en tetthet på 1300 kg/m3 på sementsandmørtel) (1400) = 0,16;
Murverk laget av massiv teglstein (slagg på sementsandmørtel) (1500) = 0,11;
Murverk laget av massiv teglstein (vanlig leire på sementsandmørtel) (1800) = 0,11;
Ekspanderte polystyrenplater med en tetthet på opptil 10 - 38 kg/m3 = 0,05;
Ruberoid, pergament, takpapp (600) = 0,001;
Furu og gran på tvers av kornet (500) = 0,06
Furu og gran langs kornet (500) = 0,32
Eik over kornet (700) = 0,05
Eik langs kornet (700) = 0,3
Limt kryssfiner (600) = 0,02
Sand for byggearbeid (GOST 8736) (1600) = 0,17
Mineralull, stein (25-50 kg/m3) = 0,37; Mineralull, stein (40-60 kg/m3) = 0,35
Mineralull, stein (140-175 kg/m3) = 0,32; Mineralull, stein (180 kg/m3) = 0,3
Gipsvegg 0,075; Betong 0,03
Artikkelen er gitt for informasjonsformål
